NRK Meny
Normal

Brukte fire år på å løse pyramidenes gåte

I 3800 år har folk lurt på hvordan egypterne klarte å konstruere pyramidene. NTNU-forsker Ole Jørgen Bryn brukte fire år på å knekke koden.

Khufus store pyramide (Kheopspyramiden) i Egypt.

Arkitekt Ole Jørgen Bryn har rekonstruert hvordan byggingen av Khufus pyramide (Kheopspyramiden ) i Egypt ble planlagt.

Foto: Håvard Houen / NRK

Den NTNU-baserte arkitekten lanserer i år en banebrytende idé om hvordan egypterne konstruerte sine spisse pyramider.

– Min teori kan forklare konstruksjonen av alle de egyptiske pyramidene, sier Bryn.

Åpner for den enkleste forklaringen

Arkitekt Ole Jørgen Bryn ved Fakultet for Arkitektur og billedkunst ved NTNU mener tidligere forskere er enige om at pyramidene i Egypt må ha vært nøye planlagt. Men ingen forskere har til nå forsøkt å rekonstruere denne planen.

– I stedet har egyptologer og arkeologer hoppet over planleggingsfasen og gått løs på spørsmålet om hva slags rampe som egypterne brukte, sier Bryn til NRK.no.

Bryn har studert alle de 30 eldste egyptiske pyramidene for å utlede sin teori, Særlig har han studert Khufus pyramide (også kjent som Kheops-pyramiden), som er 146,6 meter høy (30 meter høyere enn Oslo Plaza).

Khufus pyramide ble bygd så høy at den forble verdens høyeste byggverk i 3800 år.

Bryns konstruksjonsplan for Khufus pyramide (Kheops-pyramiden).

Arkitekt Ole Jørgen Bryn har gjenskapt det han mener var egypternes prinsipper for pyramidekonstruksjonen ved å lage detaljerte arbeidstegninger for pyramidene.

Foto: Illustrasjon: Ole Jørgen Bryn / NRK

Åpner for alle slags ramper

Bryn mener forskerne til nå har vært alt for opptatt av steinblokkenes tyngde og hvordan egypterne fikk til å løfte dem opp på pyramiden.

Det har vært en stor diskusjon i det egyptologiske fagmiljøet om hva slags rampe som har vært benyttet.

– Med min teori er det ikke lengerer noe problem om en rampe skjuler pyramidens ytre geometri. Teorien åpner for alle eksisterende rampeteorier og ekskluderer ingen, sier Bryn.

– Om det står stillaser og lignende rundt bygninger under oppføring er ikke et problem verken for egypterne eller for oss. Posisjonen måles fra innsiden og ut, og ikke omvendt.

Spissen på rett plass

Ifølge Bryn var det kun i Egypt de bygde spisse pyramider. I Kina og Amerika ble pyramidene bygd flate på toppen. Derfor var behovet for presisjon langt mindre her.

– I Egypt måtte spissen på pyramiden (apex-punktet) befinne seg nøyaktig midt på grunnflata.

Bryn mener han har funnet forklaringen på hvordan egypterne visste nøyaktig hvor de skulle sette pyramidion; den siste steinen som legges på pyramiden.

Fire års leveringstid

De som skulle bygge pyramidene kunne ikke overlate noe til tilfeldighetene.

Egypterne måtte ha en nøyaktig plan for å plassere hver av de 2,3 millioner kalksteinene. De tyngste steinene i pyramiden var av granitt og ble brukt i taket i gravkammerne. Det var fire års bestillingstid på disse steinene, og ble laget 900 km opp Nilen, i Aswan.

– Da måtte du vite på forhånd hvor mange steiner du trengte, sier Bryn.

Konstruktørene måtte på forhånd vite hvordan hver enkelt stein skulle se ut og nøyaktig hvor hver enkelt stein skulle plasseres.

– Ikke minst måtte byggeledelsen kunne kommunisere vi til bygningsarbeiderne hvor de skulle sette inn hver enkelt stein. Dette måtte egypterne vite før de satte i gang med en ny pyramide.

Samtidig trengte egypterne en enkel måte å kommunisere dette på til 10.000 arbeidere, som også var analfabeter.

Ole Jørgen Bryn har studert de 30 eldste pyramidene i Egypt.

Ole Jørgen Bryn har studert de 30 eldste pyramidene i Egypt før han kom fram til sin

Foto: NTNU / Håvard Houen / NRK

Kjedelig enkelt

Bryn mener egypterne klarte å løsrive bygningens presisjonssystem fra bygningens fysiske deler. Dette systemet som vi bruker med den største selvfølge i dag var helt avgjørende for at egypterne kunne nå apex-punktet på pyramiden.

– Svaret på pyramidens gåte er dessverre ikke mer spennende enn dette, sier Bryn.

Ole Jørgen Bryn har selv vært partner i et arkitektkontor i Oslo (Ramstad & Bryn), og han har tegnet store bygg. Det er denne erfaringen han har brukt til å forstå hvordan egypterne prosjekterte sine pyramider.

– Når du kommer til en byggeplass i dag har byggelederne satt opp byggets presisjonssystem; byggegriddet. . Alle mål tas fra dette systemet.

– I dag bruker vi laser, men det er ikke lenge siden griddet besto av murerstrenger og loddsnorer.

Kongelig lengdeenhet

Dette systemet forenklet også kommunikasjonen på byggeplassen.

– Byggeformennene kunne gi de samme, enkle ordrene gjennom hele byggeprosessen. Dette muliggjorde også å bruke utelukkende hele tall, og ikke brøker, forklarer Bryn.

– Egypterne hadde nemlig ikke tall som var mindre enn én. Lengdeenheten var royal cubit, lengden på faraos underarm. Den ble delt opp i sju palms (håndflater), som igjen besto av fire fingre (på engelsk digit). Alle målene i pyramiden går opp med disse måleenhetene.

Bryn har gjenskapt disse prinsippene for pyramidekonstruksjonen ved å lage detaljerte arbeidstegninger for pyramidene.

Banebrytende idé

Ole Jørgen Bryn er overrasket over at ingen har tenkt på dette før.

– Egentlig er jeg sjokkert over at dette ikke er gjort for lenge siden. Det er merkelig at forskere i tusenvis av år ikke har tenkt på dette. En pyramide er vitterlig en bygning.

Han tror erfaringen ved å prosjektere store bygg har vært en forutsetning for at han skulle klare å komme på si teori om pyramidenes presisjonssystem.

– Jeg uttaler meg ikke om historie eller egyptologi. Det er ikke mitt fag.

– Det rare er at arkeologer og egyptologer, som ikke kan noe om bygg, med skråsikkerhet har uttalt seg om hvordan egypterne bygde, eller ikke bygde, sine pyramider, sier Bryn lakonisk.

Pyramidene i Abu Roash i Egypt.

Pyramidene i Abu Roash, en snau mil nord for Giza-platået i Egypt.

Foto: Håvard Houen / NRK

New age

Ole Jørgen Bryn opplever at egyptologene arbeider I et hermetisk lukket miljø, og det med god grunn..

– Ved siden av egyptologene har det kun vært new age-aktivister og liknende som har kommet til orde med sine ufo-inspirerte forklaringer.

Bryn har arbeidet sammen med den egyptisk-amerikanske materialhistorikeren dr. Michel Barsoum ved Drexel University i hiladelphia.

– Det var veldig greit å ha med en egypter som er født i Kairo da vi skulle studere pyramidene i detalj i Egypt.

Teorien til Ole Jørgen Bryn står i det siste nummeret (1-2 2010) av Nordic Journal of Architectural Research.

Dersom prinsippene i Bryns tegninger er korrekte, vil arkeologer få et nytt ”kart” å gå etter hvor pyramiden ikke lenger bare er en “haug med tunge stein med ukjent struktur”, men snarere et ufattelig presist byggverk.

Egen utstilling på NTNU

Ole Jørgen Bryn skal i helga rigge opp utstillingen «The Apex Point» ved NTNU i Trondheim sammen med en gruppe arkitektstudenter. Her kan folk selv se hvordan Bryns teori virker.

– Det blir mange strenger og loddsnorer, akkurat som jeg mener egypterne gjorde det.

Utstillingen åpner 13. september i annen etasje i Sentralbygget på Gløshaugen og er åpen i kun to uker, til 1. oktober.

Video fra Trøndelag

Om få uker er en ny film som dokumenterer 100 Rosenborg -år klar
Fjellklatreren Adam Ondras suksess i Hanshelleren har gitt Flatanger omtale langt utenfor Norges grenser.
Sverre Magnus Selbach fikk oppfylt fiskedrømmen da han fikk en 1,8 meter lang svartskate på kroken i Trondheimsfjorden.