Mener det er vanskelig for pasienter som klager: – Du møter en maktbastion

Eva (43) vant mot staten etter ni år. Norsk pasientforening mener det er et problem at sakkyndige vurderer pasientsaker feil.

Mamma Gretha Angvik, Eva Helen Angvik-Kristiansen og storesøster Anne Kathrine Angvik ser i kamera

NI ÅRS KAMP: Retten konkluderte med at Eva Helen Angvik-Kristiansen (i midten) skal ha erstatning for skadene hun fikk som treåring. En seier, mener mamma Gretha og søster Anne Kathrine.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

– Får du først saken din vurdert feil av sakkyndige, bærer det raskt helt galt av gårde, sier Tove Hanche-Olsen.

Hun er generalsekretær i Norsk pasientforening. De har i snart 40 år jobbet for pasienter som opplever problemer i helsevesenet.

Årlig har Norsk pasientforening rundt 40 saker knyttet til Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage).

De siste årene har foreningen hjulpet blant andre Eva Helen Angvik-Kristiansen. Hun fikk livet ødelagt etter en operasjon hun hadde som treåring.

Da legene først oppdaget en alvorlig infeksjon under gipsen, fikk jenta feil dose antibiotika. Hun måtte gjennom 17 operasjoner.

Eva Helen Angvik-Kristiansen er tre år og ligger i sykehussenga og tegner, med gips fra hofta og ned

17 OPERASJONER: Eva Helen Angvik-Kristiansen ble operert for å få rette føtter da hun var tre år og 10 måneder. En alvorlig infeksjon førte til at hun måtte opereres 17 ganger etterpå. Sakkyndige fra NPE mente likevel at hun ikke hadde krav på erstatning.

Foto: Privat

Først i voksen alder, etter en rekke klagerunder og fire rettssaker, oppnådde Angvik-Kristiansen det hun hadde ønsket: å bli trodd.

Generalsekretæren mener at sakkyndigvurderingen i saken til Angvik-Kristiansen i utgangspunktet var helt feil.

Åpnet «pasientkontor»

– Den gale sakkyndigvurderingen ble brukt gjennom hele systemet. Pasienten fikk ikke gehør, sier Hanche-Olsen, som mener saken slett ikke er unik.

Men hun er tydelig på at de fleste ville gitt opp tidlig i prosessen.

– Du sliter hvis du ikke er ressurssterk i møte med Norsk pasientskadeerstatning og Helseklage. Pasienten møter en maktbastion.

Angvik-Kristiansen hadde ei søster som ifølge Hanche-Olsen har gjort en ekstraordinær innsats. Noe hun aldri har sett maken til.

– Det er urovekkende at søsterens innsats med å opplyse saken var avgjørende for det riktige resultatet. Slik skal det ikke være.

I flere år brukte storesøster Anne Kathrine Angvik mye av fritiden på saken. Hun opprettet et slags pasientkontor i eneboligen på Orkanger. I arbeidet ble hun overbevist om at sakkyndige hadde vurdert saken feil.

– Statens ordning skulle gjøre det lettere for oss. Men vi oppdaget raskt at vi måtte kjempe alene, sier storesøsteren.

Anne Kathrine Angvik sitter med sakspapirer foran seg

FORDYPET SEG: – Vi trodde Norsk pasientskadeerstatning skulle være en hjelper. Noe er feil når vi må føre saken helt selv, sier Anne Kathrine Angvik.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Familien valgte å stevne staten etter avslag fra NPE og Helseklage. Først mente begge instanser at saken var foreldet. Deretter at pasienten ikke hadde krav på erstatning.

– I retten stilte staten med tre sakkyndige. Eva hadde én. Jeg så ikke annet råd enn å sette meg inn i jus og medisin for å sørge for riktig resultat.

– Skjønner at folk ikke tør

Saken til Eva Helen Angvik-Kristiansen varte i ni år før den ble endelig avgjort i Frostating lagmannsrett vinteren 2019. I den siste rettssaken hadde hun med tre sakkyndige fra pasientforeningen. Retten konkluderte i tråd med deres vurderingene.

– Vi samarbeidet godt også med advokat Hasse Benberg, sier storesøsteren.

«Staten v/Pasientskadenemnda er erstatningsansvarlig for skader Eva Helen Angvik-Kristiansen ble påført som følge av behandlingen etter operasjonen i 1979».

Hadde hun tapt, ville hun hatt en gjeld på rundt 1,6 millioner kroner.

– De fleste i min situasjon er neppe 100 prosent i jobb. Mange er nok uføre. Jeg skjønner at folk ikke tør å starte prosessen med å søke om pasientskadeerstatning.

Eva Helen Angvik-Kristiansen sitter ved kjøkkenbordet i hjemmet sitt på Gjølme i Orkdal

FIRE RETTSSAKER: Norsk pasientskadeerstatning skal «gi erstatningssøkerne et riktig og raskt resultat». Eva Helen Angvik-Kristiansen måtte i retten fire ganger.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Henter ikke alltid inn nye sakkyndige

NPE er en statlig etat. Oppdraget er å behandle erstatningskrav fra pasienter som mener de har fått skade etter behandlingssvikt i helsetjenesten.

«Vi ønsker å tydeliggjøre at vi i alle ledd av saksbehandlingen setter pasienten i fokus», står det i NPEs visjoner og verdier.

I 2018 fattet NPE vedtak i 4.402 saker. Av dem fikk 3.167 avslag. Årlig velger litt under halvparten å klage på avslaget. Den sendes til Helseklage.

Men det er ikke hver gang at nye sakkyndige hentes inn.

– Vi gjør det hvis det er behov for det for å få saken tilstrekkelig opplyst, sier Svenn Woll Gaulen.

Han leder rettssaksavdelingen i Helseklage, og understreker at Norge har «en av verdens beste pasientskadeordning», som hvert år utbetaler rundt én milliard kroner til pasienter.

Hvordan er det mulig å gjøre ny vurdering, når dere legger vekt på samme dokumentasjon?

– En sak skal være godt nok opplyst når saken er hos NPE. Og saken skal være godt nok opplyst når den behandles i nemnda.

NPE: – Vi kjøper ikke konklusjonene

Ifølge Gaulen skal det ikke være nødvendig at pasient og pårørende opplyser saken selv for å få rettferdig resultat.

Det samme sier Anne Mette Gulaker, avdelingsdirektør og leder for saksbehandlingen i NPE.

– Vi har flinke og erfarne sakkyndige. Vi mener at vurderingene i all hovedsak skjer ut fra regelverket og domstolspraksisen som er satt.

– Men har de sakkyndige et så sterkt lojalitetsforhold til NPE at det kan gå utover pasienten?

– Vi kjøper tiden til de sakkyndige – ikke konklusjonene. Vi har ingen egeninteresse i at sakkyndige skal mene det ene eller det andre, sier Gulaker.

Hvor mye Eva Helen Angvik-Kristiansen skal få i erstatning er fortsatt ikke klart.