Trolsk skog inn på rødliste

Det viser den første offisielle norske rødlista for naturtyper som ble lagt fram i dag.

Rødlista viser at til sammen 80 naturtyper i Norge enten er få, eller har en negativ utvikling.

Menneskelig aktivitet

Det er Artsdatabanken i Trondheim som legger fram lista som viser hvor utsatte forskjellige norske naturtyper er i dag.

– Alle de naturtypene som er skapt eller formet av mennesker gjennom tradisjonell bruk, er utsatt, forteller Arild Lindgaard i Artsdatabanken.

Han viser spesielt til jordbruk og skogbruk som har vært med på å forme naturen vår gjennom århundrer.

– Når det så skjer omlegginger innenfor både skog- og jordbruk, vil det føre til endringer i naturen. Naturtyper som er skapt av disse, vil naturlig nok gå tilbake, når det skjer endringer i måten skogen og jorda drives på, sier Lindgaard til NRK.

Jordbruket truer

Og det er jordbruket som er årsaken til truede naturtyper som kulturmarkseng, slåtteeng, kystlynghei og boreal hei.

Våtmarkstypen slåttemyrkant er en av to naturtyper som defineres som kritisk truet, og den er nå nesten utryddet i Norge. Også selve slåttemyrene er truet.

Rødlista viser at gjengroong av norsk natur virker meget truende på flere naturtyper. Blant annet er 16 typer myr kritisk eller sterkt truet av utryddelse.

Kystgranskogen i fare

I Trøndelag er spesielt kystgranskogen sterkt truet, viser oversikten i den ferske rødlista. Også beiteskogen er nær truet, sammen med elleve andre skogsnaturtyper.

Mesteparten av de truede og sårbare artene i Norge finnes rundt Oslofjorden, men når det gjelder naturtyper som er truet, er det Sør-Trøndelag som topper den lite hyggelige lista med 58 av de 80 utsatte naturtypene.

Deretter følger fylkene Buskerud (56), Nord-Trøndelag (55), Nordland (55) og Telemark (55). Finnmark har færrest truede naturtyper (41), ifølge rødlista fra Artsdatabanken.

Mindre fare i nord

Den geografiske fordelingen viser at de truede naturtypene har en relativt jevn fordeling i fylkene, men med noe minkende tendens lengst mot nord.

For de høgarktiske områdene som er Svalbard og Jan Mayen er antallet trua naturtyper langt færre enn på fastlandet. Tilvarende trekk ser en i Polhavet sammenlignet med de øvrige havområdene.

Konklusjonen i den nye rapporten fra Artsdatabanken er altså at arealendringer, spesielt i skogbruk og jordbruk, er den klart viktigste årsaken til økt risiko for at enkelte arter kan forsvinne.

Men også forurensing, klimaendringer, fremmede arter og høsting nevnes som årsaker til at arter i norsk natur står i fare for å forsvinne.

– Får konsekvenser

– Den nye rødlista for truede naturtyper vil få konsekvenser for kommunenes utbyggingsplaner, mener statssekretær Heidi Sørensen (SV) i Miljøverndepartementet.

– Rødlista gir oss kvalifisert kunnskap om truede og sårbare naturtyper og økosystemer. Den blir et nyttig redskap for eksempel når kommunene planlegger nye boligfelt og andre utbygginger, sier Sørensen til NTB.

Blant naturtypene som er sterkt truet, er sukkertareskog, kystgranskog og kystlynghei. Gamle kulturlandskaper som slåtteeng og slåttemyr risikerer også å forsvinne.