Veteranbandet kommer nå med et episk dobbeltalbum kalt «The Death Defying Unicorn». Som er blitt en storslagen rockeopera – der Ståle Storløkken fra Supersilent er sentralt med på laget.
Verket startet som en bestilling til Moldejazz i 2010. Derfra og over til albumformat har det fått mye mer musikk, tekster har kommet til, og det er – ifølge Sæther – «mer av alt».
De fire har med seg Trondheim Jazzorkester og Trondheimsolistene samt Ola Kvernberg.
– Man blir litt stormannsgal, fastslår Sæther fornøyd.
For etter at bandet utover våren har turnert som kvartett i inn- og utland – med Storløkken og alle hans tangenter om bord, er planene for høsten klare: Konsert i Operaen.
– Da skal vi ha med åtte strykere, åtte blåsere og jeg drømmer om dansere også. I fjor spilte vi i Nidarosdomen og Domkirken i Oslo, nå mangler vi bare Operaen. Motorpsycho er på full fart inn i finkulturen, fastslår Sæther.
- SE OGSÅ: Motorpsycho 20 år
– Ikke trygt
Sæther og Kenneth Kapstad, to tredjedeler av Motorpsycho, har inntatt Rune Grammofons kontorer denne dagen – sammen med Ståle Storløkken.
På bordet mellom dem ligger en sober, hvit LP med tittel i svart. Men når du åpner den, kommer 70-tallsstemningen:
Tegneren Thore Hansen har tegnet kvartetten i åpen livbåt med sjøorm, sunken seilskute og høye bølger, slik han også har tegnet sceneteppe til konsertene i 2012.
– Når musikken ble så stor, la jeg teksten til seilbåtæraen, med et mer arkaisk språk og mer eventyr, sier Bent Sæther og peker på albumets undertittel, som lyder «A fanciful and fairlyfar-out musikal fable».
Han mener historien i tekstene gir lyttere flest en innfallsvinkel til musikken når den går over mot det mer avantgardistiske.
Men, som Sæther har sagt i tidligere intervjuer: Motorpsycho har i 20 år utdannet publikummet sitt til ikke å vite hva bandet gjør neste gang.
– Det er ikke trygt, for da blir det kjedelig.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Felles prog-gen
Selv om Motorpsycho og Supersilent slo sine musikkmektige krefter sammen i 2010 og reiste på turné med Rikskonsertene, var det ikke da kimen til enhjørningen ble plantet.
Ideen var ikke engang deres – det var Moldejazz og Midtnorsk Jazzsenter som i 2009 foreslo samarbeidet Motorpsycho/Storløkken.
I dag skjønner de ikke helt hvorfor de ikke dumpet borti hverandre tidligere, sier Sæther:
– Da Ståle kom inn med sine ting, føltes det selvsagt. Det beste samarbeidet er når begge føler man tilfører noe. Vi måtte bare luke ut litt jazz, eller satt det musikalske språket. Vi har nok samme prog-grenet!
Storløkken snakker litt lavere og fastslår at de «hadde et tonespråk og en stemning som var kompatibel».
– Å være førstereisgutt med Motorpsycho gikk sømløst, smiler han.
Mens det originale bestillingsverket var 75 prosent Storløkken, er dobbeltalbumet 50-50 med hans og Motorpsychos komposisjoner og all tekst signert Sæther.
- LES OGSÅ: Bestillingsverk fra viktig trio
Forsvunnen enhjørning
– Vi fikk raffinert det hele, sier en tilfreds Bent Sæther og mener «The Death Defying Unicorn» er blitt en plate «du kan sette deg ned med alene i et rom og leve deg inn i».
Det kan muligens ta deg litt tid. Storløkken nikker og minnes sine største musikalske kick:
– Det er album som byr på masse detaljer, som du først får med deg på andre eller tredje gjennomlyttingen. Detaljrik musikk. Dette albumet minnet meg om da jeg var 18-19 år og hørte «Tarkus» (1971-konseptalbum fra Emerson, Lake & Palmer) for første gang.
Til slutt: Tittelens enhjørning, hvor er den egentlig?
Gutta gliser stort og forteller at det var da de covret en Pretty Things-låt at de syntes ordene «death he wears a uniform» hørtes ut som «death defying unicorn».
– Da vi så hvor stort denne musikken ble, var det innlysende at vi måtte kalle den opp etter enhjørningen, som er helt fraværende ellers.