Hopp til innhold

Mener det nye oppdrettsystemet kan føre til brudd på grunnloven

Det nye regelverket gjør at grunneiere, fiskere og folk generelt har få muligheter til å bli hørt, ifølge professor.

Laksemærer på Trøndelags-kysten Frøya

Professor Ole Kristian Fauchald mener trafikklyssystemet i oppdrettsnæringen kan føre til strid med grunnlovens §112. Her fra et oppdrettsanlegg på Frøya.

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Det var tirsdag at fiskeriminister Per Sandberg åpnet Sjømatdagene på Hell med å innføre et nytt system for oppdretterne.

Produksjonsområdene blir inndelt etter «trafikklys» der grønt lys betyr at vekst bør tillates, gult at produksjonsnivået bør fryses, og rødt at produksjonsnivået bør reduseres.

Ole Kristian Fauchald, forskningsprofessor ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI) og ved institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo (UiO), mener det såkalte trafikklyssytemet byr på problemer.

Ole Kristian Fauchald

Professor Ole Kristian Fauchald ved FNI.

Foto: FRIDTJOF NANSENS INSTITUTT

– Det er mange forskjellige miljøforhold ved laksenæringen. At man plukker ut kun ett av disse problemene til å bestemme næringsutviklingen er vanskelig å forsvare ut ifra de forskjellige trusler mot nærmiljø og litt bredere ut i miljøet som oppdrettsnæringen representerer, sier Fauchald.

Kan bli i strid med grunnloven

Fauchalds rapport slår fast at det nye regelverket kan bli i strid med miljøparagrafen i grunnloven.

– Ja. Dels er det de som er grunneiere i elver som påvirkes av dette. Dels er det de som er fiskere i fjorder hvor oppdrettsanleggene finnes. Og dels er det allmennheten generelt; miljøorganisasjoner og andre som måtte være interessert i å bevare visse miljøgoder i disse områdene som blir truet av næringsvirksomhet, sier Fauchald.

Les mer om grunnlovens paragraf 112 her (ekstern lenke).

Kystområdene hvor det drives oppdrett er som en statsallmenning der alle har bruksrett, ikke kun oppdretterne. Ifølge Fauchald har de som står utenfor myndighetene og oppdrettsnæringen veldig få muligheter til å påvirke utviklingen. Han har jobbet med å se på om grunnloven kan gi disse en rettighet til å gripe inn i den prosessen, og når den rettigheten slår inn.

Ensidig fokus på lakselus et problem

Enn så lenge er ikke grunnloven overtrådt. Men systemet som det nå legges opp til tar ikke utgangspunkt i hvordan villaksen har det, sier Fauchald. Han mener det er fare for at utviklingen kan føre til en betydelig forverring av tilstanden til villaksen.

– Det ensidige fokuset på lakselus i oppdrettsnæringen er et problem når man tenker på hvilke virkninger oppdrettsnæringen kan ha for villaksen. Du har andre virkninger man ikke tar høyde for. For eksempel forurensingsproblematikk knyttet både til fôring og til medisinbruk, samt andre sykdommer.

Når vil det være grunnlag for å gå til søksmål mot staten?

– Man kan jo tenke seg et søksmål i forbindelse med at man begynner å utvide produksjonskapasiteten i visse områder hvor det er veldig sensitivt for villaksen. Da vil man kunne tenke seg et søksmål fra dem som måtte ha spesielle interesser i villaksen i de områdene som blir truet eller generelt fra en eller flere miljøorganisasjoner, sier Fauchald.