Mektig viking fra Meldal er glemt

Det er noe eget med historien og heltenes ettermæle.

Ola Løseth heter en kar som har gått inn i Snorre og mange andre skrifter. Og han undres over at sporene etter Eirik Jarl, født som løsunge i 957, død som jarl av Northumbria 1024, ikke er større enn de er i Meldal. Ta nå Einar Tambarskjelve og Melhus kommune, for eksempel:

– Melhus kommune bruker Tambarskjelves bue i kommunevåpenet og han var under Eirik Jarl. Tambarskjelve var ikke hersker i Norge i mange år, sier Løseth.

Hans teori er at det var Eirik Jarl som drepte Olav Tryggvason, og følgelig ikke står så høyt i kurs. Men det kan være mange andre årsaker også.

Noen spor finnes. Ved Meldal bygdemuseum som Løseth har vært bestyrer for ei tid, står det en stein. Ei skiferplate med svak skrift. Der står det: Torleif Spake fostret Eirik Jarl.

– Det har kommet meldalinger og andre som har lurt på hva denne steinen var og hva slags folk det er skrevet om på den, sier Løseth.

Han ser nok for seg mer prangende markeringer etter en som har styrt Norge i 13 år.

Mange kjenner nok historia om Eiriks far, Håkon ladejarl, som hersket over store områder og som nok var spesielt kjent for å ha et godt blikk for kvinner, gjerne med begge øynene.

– Ett år etter en av ladejarlens turer til Gudbrandsdalen, kom det ei frille til Lade med en unge på arma. Hun ville at jarlen skulle fostre ham opp. Det gjorde Håkon Ladejarl. Eller det vil si, han satte gutten bort til sin venn og allierte, Torleif Spake på Lo i Meldal.

I dag er det flere gårdsbruk i området. På ett av dem bor Knut Svinsås Loe. Han er naturlig nok interessert i sagaene om Eirik Jarl og fosterfar Torleif. Han kan i likhet med Løseth ganske mange av de historiene.

Noen finnes i Snorre og andre sagaer. Det store norske leksikon og Wikipedia kan gi en pekepinn.

– Ja, han ble godt tatt imot og opplært i strid. Han markerte seg tidlig som godt egnet til det, sier Loe.

Kortversjonen som kanskje stemmer, er at Eirik Jarl var ledende i slaget ved Hjørungavåg i kampen mellom ladejarlene og danene med støtte fra Jomsvikingene og slaget ved Svolder der Olav Tryggvason falt.

Eirik Jarl og hans bror Svein skal etter det ha styrt Norge med velsignelse fra danskekongen og svenskekongen.

Senere ble han en av Knut den mektiges allierte i 1014, i erobringa av England og ble jarl av Northumbria, der han skal ha død etter årelating.

Den historien er nok mindre kjent enn den om hans far Håkons flukt til elskerinna Tora på Rimol i Melhus sammen med sin venn trælen Kark. De flyktet fra stormenn i Trøndelag og fra Olav Tryggvason. Kark skar av ham hodet og leverte det til Olav Tryggvason. Tryggvason kvitterte med å kappe av ham hodet. Så var de ute or soga.