Tallene viser at så mange som 1 av 5 unge i Norge er redde for å ta sprøyter.
En av dem er 17 år gamle Julia Nilsen fra Namdalseid i Trøndelag.
Hun gjør nærmest hva som helst for å slippe unna.
– For ei stund siden hadde jeg ganske store smerter i magen. Da ville legen sette en smertestillende sprøyte i ryggen eller i rumpa mi. Men jeg nektet. Det endte til slutt med at jeg fikk viljen min. Jeg vil heller ha det vondt enn å ta ei sprøyte, sier 17-åringen til NRK.
Hun har også dårlige erfaringer med blodprøver, og forteller at hun bruker å besvime.
– Jeg liker verken selve stikket eller nåla. Det at den går inn i huden. Jeg blir usikker på om den skal treffe et bein eller ikke.
Julia Nilsen er langt fra alene om å føle det sånn.
Julia Nilsen vet egentlig ikke hvorfor hun synes sprøyter er vanskelig. Hun har ikke problemer med å se at andre blir stukket.
Foto: Privat– Veldig trist
Det er Norstat som har utført den nye undersøkelsen på vegne av Norges ingeniør- og teknologorganisasjon (NITO). Målet var å kartlegge sprøyteskrekk blant nordmenn, samt finne ut hvilke konsekvenser dette kan ha.
Totalt svarte i overkant av 1000 personer på undersøkelsen. 13 prosent oppgir, på tvers av alder og kjønn, å ha sprøyteskrekk.
Brutt ned på alder er tallet vesentlig høyere.
Blant unge mellom 15–29 år sier 21 prosent at de er redde for sprøyter. Når denne gruppen deretter blir spurt om sprøyteskrekk har hindret dem fra å oppsøke legehjelp eller ta blodprøver, svarer 27 prosent ja.
16 prosent svarer at de har latt være å bli vaksinert.
– Det er ganske mange. Om de velger å ikke vaksinere seg på grunn av selve stikket, så er det veldig trist, sier Hilde Hegseth.
Hun er bioingeniør ved St. Olav hospital i Trondheim og sitter i fagstyret hos Bioingeniørfaglig institutt (BFI), som er en selvstendig faglig enhet i NITO.
Nå jobber Hegseth og kolleger for å hjelpe dem som sliter.
Hilde Hegseth tar snart over jobben som leder for seksjon for prøvetaking og pasientnær analyse ved St. Olavs hospital. Denne seksjonen har over tid jobbet systematisk med temaet sprøyteskrekk.
Foto: Marthe Svendsen / NRKHjelp å få
I et samarbeid mellom Nidaros DPS og St. Olavs hospital i Trondheim får folk hjelp til å takle fobier. Deriblant sprøyteskrekk. Den første dagen får pasientene snakke med en psykiatrisk sykepleier. De blir også eksponert for en rekke utstyr som blant annet brukes til blodprøvetaking.
Allerede på dag to skal blodprøven tas.
Da møter pasientene bioingeniørene Tonje Marie Kjøsnes Thorgersen og Gina Mehus Stornes. De jobber begge som fagansvarlige ved Avdeling for medisinsk biokjemi ved St. Olavs.
– Det er et raskt forløp. Det handler om eksponering, og man må bare komme seg gjennom det. For oss er det viktig at pasientene forklarer hva de synes er skummelt. Vi må finne ut hva de frykter og deretter bli enige om hvordan blodprøven skal tas, sier Thorgersen.
Tonje Marie Kjøsnes Thorgersen oppfordrer folk som er redde for sprøyter om å si ifra. Det er først da de kan hjelpe på best mulig vis.
Foto: Marthe Svendsen / NRKVidere forklarer hun at de aller fleste synes det er greit å sette seg i stolen hvor prøvene blir tatt, men avdelingen har også en sofa for de som foretrekker det. Noen vil også se litt på utstyret før man starter.
Og fram til nå har alle pasientene klart å gjennomføre.
– Jeg har opplevd at absolutt alle på dag to har klart å ta blodprøven. Så det kan se ut som det fungerer. Vi har også hatt pasienter som kommer tilbake for å eksponere seg videre, sier Stornes.
Kan stamme fra barndommen
Hilde Hegseth mener mange er redde for sprøyter etter dårlige erfaringer fra barndommen. I tillegg tror bioingeniøren det handler om at man mister kontroll over det som skal skje med egen kropp.
Hun sier den nye undersøkelsen gir viktig kunnskap.
– Vi ønsker jo å hjelpe folk å overvinne sprøyteskrekken slik at de får den helsehjelpen de trenger. Det at unge folk ikke går til legen med alvorlige problemer kan i tillegg bli en belastning for helsevesenet på sikt, sier Hegseth.
