Denne har stått imot både krig og dynamitt

– Det var sagt det var nordvestlig storm da den sleit seg og rak inntil land her ved Salbubekken, sier Reidar Øvergård.

I over 70 år har en stor, urokkelig betongbåt vært en del av bildet i lokalmiljøet i bygda Fevåg i Rissa kommune.

For en som ikke er vant til det, kommer synet av den svære båten som en stor overraskelse når en går langs fjæresteinene i Fevåg. Og båten har en langt bredere og mer mangfoldig historie enn man skulle tro.

Kjentmann Reidar Øvergård husker godt den dagen båten havnet i fjæra.

– Det var jo folk som vandret for å se den. Det var det første. Det var også tyskere som bodde her i ungdomshuset på denne tida. Jeg husker de så på den de også. De sto mer og flirte rundt den, sier Øvergård.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Søkte nødhavn

Båten er en 57 meter lang lekter som heter Crete Joist. Båten lastet i sin tid 1200 tonn.

Ifølge Stjørna Heimbygdslag og kilder i Fevåg er båten trolig bygd i 1920 ved verftet Blackett`s Concrete Ships Ltd i England.

Lekteren ble i 1924 solgt til Christiania Portland Cementfabrik (CPC) for 900 pund og ble satt inn som steinlekter. Den har sannsynligvis blitt brukt til frakting av kalkstein fra Langøya til Slemmestad, og til frakting av sement fra Slemmestad til Oslo, før båten i 1941 ble solgt til Bergen Kullkompani.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Da andre verdenskrig brøt ut tok tyskerne beslag i båten og satte den inn i kull og kokstrafikk på strekningen Trondheim – Ålesund.

Natt til 20. februar 1943 måtte lekteren søke nødhavn.

– Den var under slep da slepet røk, sier Øvergård.

Tre ble berget

Crete Joist var på vei til Vingvågen i Snillfjord kommune for å søke nødhavn da den kom ute av kontroll. Det er sagt at båten gikk fullastet på en mine før den forsøkte å søke nødhavn. På vei inn til nødhavna røk slepet og Crete Joist begynte å drive.

Martin Salbubæk ved gården Salbubæk beskriver i et brev til Rissa kommune i 1994, hvordan han og hans far reddet i land mannskapet på tre, da de så båten kom mot fjæresteinene ved Storbrøhylla i Fevåg.

«Om bord var da tre mann som ble hentet i land av min far og meg, de har da pumpet på skift hele natta og livbåten deres var knust» skriver Martin Salbubæk.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Norsk mannskap

Mannskapet på tre var alle nordmenn. Kapteinen var Finn Sven fra Bergen, Ole Vang var fra Vangsvåg i Bremsnes mens tredjemann, Torleif Sæter kom fra Kristiansund.

– Det ble én igjen som en slags vaktmann en stund. Som bodde i Salbubekken, men han dro etter hvert. Senere ble det ganske stille rundt lekteren, sier Øvergård.

I takseringen som ble gjort i etterkant av grunnstøtingen ble skroget med inventaret taksert til en verdi på 87.750 kroner.

Stått imot dynamitt

Det er gjort flere forsøk på å dra lekteren av land. Ingen har lyktes.

Etter hvert har man også forsøkt å sprenge sund båten, for slik å bli kvitt den, men det ser ut til at Crete Joist er bygd av usedvanlig sterk betong.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

– Båten har gravd seg mer og mer ned i bunnen av fjæra. Den norske forsvaret forsøkte seg med sprengning to-tre ganger så vidt jeg husker. Lekteren var voldsomt motstandsdyktig mot ammunisjon. Så det ble sprettet av og det ble sår i båten, og armeringa stikker opp litt her og der. Slik ligger den den dag i dag, sier Øvergård.

Tyskerne prøvde seg også i sin tid på å sprenge båten, blant annet for å nyttiggjøre seg armeringa som var i betongen. Men uten å lykkes.

Klar til å dra

I dag står Crete Joist i fjæresteinene, like urokkelig som siden den havnet der i 1943, nærmest som om den er klar til å dra videre når som helst.

Området er værhardt, men båten står støtt, og etter hvert har det lagt seg opp såpass mye sand rundt båten, at det går an å gå bort til den tørrskodd fra land.

Innimellom besøker noen skoleklasser båten, for å se et svært konkret minne fra krigens dager. Og mens det dykkes etter vrak av lektere andre steder, er det en enkel sak å se seg rundt i denne uten å være under vann.

For folk i Fevåg har båten blitt en del av landskapet som man med årene har vent seg til.

– Det er mange som har spekulert på båten enten de har kommet reisende til fots eller sjøveien. Men folket som bor her omkring er blitt såpass vant til båten at de tenker ikke noe videre om den. Det har vært snakk om det tidligere at den skulle ha vært fjernet. Men det ble ikke noe av det, sier Øvergård.