I 1997 ble det kjent at flere personer med tilknytning til universitetetsbygget på Rosenborg hadde fått kreft og at flere er døde. Nå, nesten ti år senere, er flere kritiske til oppfølgingen av kreftsaken.
- Jeg vet ikke hvilken oppfølging andre har fått, men jeg har aldri fått noen henvendelse fra NTNU. Jeg må nok si at jeg er litt skuffet over den situasjonen, sier Ivar Størseth fra Trondheim.
Han studerte biologi ved Universitetet på Rosenborg fra 1989 til 1994. Han forstår kritikken som to pårørende retter mot Staten i dagens VG, etter å ha mistet ektefellen i kreft.
For Størseth kom kreftdiagnosen helt uvventet
- Saken kom opp høsten 1997 og da jeg ble kontaktet av NRK koblet jeg det at jeg kunne ha blitt syk på Rosenborg. Jeg ble henvist til arbeidsmedisinsk institutt i Trondheim som undersøkte dette videre, forteller Størseth.
Misfornøyd
Det er først og fremst personer som har forsket i laboratoriene på kjemisk og biologisk institutt som skal være utsatt for kreft. De jobbet med det kreftfremkallende stoffet benzen.
Seks pårørende og ofre har hittil inngått forlik med Staten. Størseth er en av dem. I etterkant er han likevel misfornøyd med måten NTNU har håndtert saken på.
- Jeg synes det har vært for mye hemmelighetskremmeri med hele saken, sier Ivar Størseth.
Avviser hemmelighold
Seniorrådgiver ved NTNU, Per Kjøl, avviser at de har lagt lokk på kreftsaken og viser til at den har versert i mediene i flere år. Han mener NTNU har behandlet saken profesjonelt.
- Man kan alltid spørre om man har gjort nok i en sånn sak. Men vi har etter beste evne forsøkt å håndtere dette på en profesjonell måte, også med en forståelse for den situasjonen folk har vært oppe i, sier Per Kjøl.
Han avviser også at de ikke har gjort noe.
Kartlegger kreftforekomsten
I samarbeid med Statens Arbeidsmiljøinstitutt og Kreftregisteret jobbes det med å kartlegge kreftforekomsten blant over 7200 ansatte og studenter.
Dette gjøres ved hjelp av personnumre og undersøkelsen ligger nå hos Kreftregisteret.
