– Det er tøft og det er belastende å være brannmannskap når man ikke har den akuttmedisinske kompetansen, og du vet at det kan ta litt tid før du får støtte fra helsepersonell, sier Frank Aspnes, utrykningsleder i Brannvesenet, Midt.
I løpet av de tolv siste årene har 80 ambulanser forsvunnet fra Distrikts-Norge. Nylig ble ambulansestasjonen i Røyrvik lagt ned.
Hit må brannbilen kjøre før utrykning for å hente en sykepleier med akuttmedisinsk kompetanse.
Foto: Rita Kleven / NRKNå skal brannbilen hente en sykepleier fra den lokale sykeheimen før de drar ut på oppdrag.
– Det er den her ventetida som vil være kritisk. Fra ting oppstår, til ambulansen kommer. Det er der vi kommer inn i bildet, sier Janne Britt Johansen.
Janne Britt Johansen, sykepleier, Røyrvik omsorgssenter, har gått på kurs i akuttmedisin.
Foto: Rita Kleven / NRKPå sykeheimen har ti sykepleiere forberedt seg på å bli med brannbilen på utrykninger, og de har i to måneder hatt kurs i akuttmedisin.
Trygghetsfølelsen
– Det er veldig betryggende å ha med seg sykepleiere. Da har man med seg den kompetansen som man kanskje ikke har sjøl. Innbyggerne forventer at når nødetatene kommer, så får man bra hjelp, sier Aspnes.
Det er Røyrvik kommune som selv tar ekstraregninga for å bedre akutt-tilbudet til befolkningen.
Ordføreren i Røyrvik, Hans Oskar Devik (Sp), mener at uansett hvor man bor i dette landet skal man få hjelp når man trenger det som mest.
Foto: Rita Kleven / NRK– Vi har starta dette prosjektet fordi vi vil få tilbake denne trygghetsfølelsen, som jeg mener man skal ha, uansett hvor man bor i landet. Og jeg må nok si at det er en mer statlig oppgave, sier Røyrvik-ordfører Hans Oskar Devik, (Sp).
– Vi skal begynne å bruke egne sykepleiere som jobber på egen sykeheim ut på oppdrag der vi trenger akutthjelp i påvente av at ambulanse kommer. Vi har fått god hjelp fra helseforetaket og de stiller med utstyr og kompetanse. Fylkesmannen har stilt opp med skjønnsmidler.
– Hva tenker du om at Røyrvik kommune tar ekstraregninga for å få bedre akuttberedskap?
- Alle skjønner at når vi må begynne med vaktsystem der sykepleiere er tilgjengelig så vil dette koste penger. Jeg mener dette er et nasjonalt ansvar. Så må vi ta opp det politisk. For det kan være et alternativ og en modell der det ikke er stasjonær ambulanse. Da mener jeg at hele regninga ikke bør være på den enkelte kommunen, sier Devik.
– Kan redde flere liv
Kommunen får låne utstyr fra helseforetaket som har tro på den unike satsinga i Røyrvik.
– Det er jo slik at sentrale strøk har bedre tilgang på akutte helsetjenester kontra distriktene. Det er derfor det er svært viktig at vi kan sette sammen en kompetanse som kan bidra til å redde liv, sier fagutvikler i Helse Nord-Trøndelag, Haldor Nilsen Mossing.
Ambulansen er nylig lagt ned. Fra i høst skal kommunale sykepleiere rykke ut til akuttoppdrag sammen med brannmannskaper til ambulanse er på plass.