– Det er jo greit å få kartlagt strålingen, så dette er noe av det likeste de kunne ha kommet på.
Det sier Olav Tiller, som har lagt merke til helikopteret som kommer og går like ved gården hans ikke langt fra Stiklestad i Verdal.
Kom med regnet
Detaljerte målinger av radioaktiviteten i store områder av Norge utføres i sommer, og flere steder ligger fortsatt cesium-137 og stråler. Dette radioaktive stoffet kom hit med regnet etter Tsjernobyl-ulykken våren 1986.
– Hvis vi finner cesium i naturen er det mest sannsynlig fra Tsjernobyl. Det er tidligere avdekket i Jotunheimen, Meråker, Frosta og i Hattfjelldal.
Det forteller Frode Ofstad, senioringeniør ved Norges geologiske undersøkelse, NGU.
Han har hatt ansvar for tilretteleggingen av målingene som nå gjøres fra lufta med helikopter, og det er aldri tidligere gjort en så detaljert kartlegging.
– Der det regnet rundt 1. mai i 1986 kan det være cesium. Vi vet ennå ikke hvor det er mest, men det er derfor vi flyr, sier Ofstad.
De har tidligere i sommer gjort målinger i Drangedal i Telemark. Nå er de kommet til Trøndelag, hvor de startet på Røros.
De beveger seg nordover og skal de nærmeste ukene kartlegge et flere tusen kvadratkilometer stort område øst og nord for Verdal.
Historiens verste
Tsjernobyl-ulykken er historiens verste kjernekraftulykke. Den skjedde natt til 26. april 1986 i Ukraina, daværende Sovjetunionen.
En av de fire reaktorene i kjernekraftverket eksploderte, og radioaktivt jod og cesium spredte seg over store områder i Europa.
I Norge ble områdene nordvest på Østlandet, nord i Trøndelag og sør i Nordland hardest rammet av det radioaktive nedfallet.
Dette fikk store konsekvenser spesielt for tamreindriften og sauenæringen. Mange sauebønder ble rammet i Verdalsområdet som akkurat nå blir kartlagt.
Store stråledoser
Olav Tiller har drevet med sau siden 1959, og har sendt 1200 sauer på utmarksbeite i Verdalsfjellene også denne sommeren. Han husker godt årene da sauene fikk i seg for store stråledoser.
– Da ulykken skjedde hadde jeg sauene i et område som var svært belastet, så da måtte jeg fôre ned i åtte uker. Nå har jeg flyttet sauene til et annet område, og trenger ikke nedfôring lenger.
Han kjenner flere i Verdal som må nedfôre fortsatt, 34 år etter Tsjernobyl. Det betyr at sauene, etter at de er tatt ned fra fjellet, må fôres med rent fôr før de kan slaktes.
– Vil det være nyttig for dere å kjenne resultatene når de foreligger?
– Ja, det er helt klart. Det blir nyttig både for sauebønder og myndighetene å vite hvor det er mest radioaktivitet. Da vet de hvor de må måle sauene, så all ære til de som har startet med dette, sier Tiller.
Kartlegger store områder
Det er geofysiker Georgios Tassis i NGU som gjør målingene i Verdal. Sammen med pilot Kim Sydhagen fra Pegasus Helikopter har han tilbrakt mange timer i lufta ved datamaskinen om bord.
– Målet er å kartlegge strålingen i hele Norge, for å finne hvor disse områdene ligger, sier Georgios Tassis.
Et spektrometer som er festet til undersiden av helikopteret fanger opp all radioaktiv stråling fra bakken. Via en målesonde som henger under helikopteret gjør de samtidig detaljerte målinger av geologien.
– Vi gjør nå en geofysisk kartlegging av området øst for Stiklestad. Dette bidrar blant annet til å avdekke om det er mineralressurser i bakken, og vi kan finne soner med kvikkleire.
Krevende flyvning
– Det er litt krevende flyvning, for vi vil jo ikke sende sonden i bakken.
Det sier pilot Kim Sydhagen. Han må hele tiden følge nøye med på at målesonden, som ligner en rakett, ikke kommer for nær tretoppene.
I parallelle linjer skal han fly med en høyde på 75 meter over bakken frem og tilbake mellom Verdal og svenskegrensa.
– Dette er første gang så store områder i Levanger, Verdal, Steinkjer og Snåsa blir kartlagt.
Det sier Frode Ofstad, senioringeniør ved NGU som også lover nye kart.
– Når resultatene er klare vil detaljene vises på helt nye kart. På den måten vil de kunne klare å holde dyrene unna de områdene der det er mest radioaktivitet.