Hopp til innhold

Bein fra falne Waterloo-soldater kan ha blitt stjålet og solgt som gjødsel

Tusenvis av soldater døde på slagmarken i Belgia, men svært få menneskelige levninger er funnet i etterkant.

Et bilde som skal forestille slaget ved Waterloo. Maleriet er av Jan Willem Pieneman.

MANGE TUSEN DØDE: Bildet er en illustrasjon av slaget ved Waterloo som skjedde 18. juni i 1815.

Foto: Jan Willem Pieneman La bataille de Waterloo (1824, Rijksmuseum, Amsterdam)

Abba har skrevet sang om stedet, og det var her Napoleon Bonapartes endelige nederlag var et faktum: Vi snakker så klart om Waterloo.

Offisielt portrett av Napoleon, malt av Francois Gerard.

Napoléon Bonaparte var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene.

Foto: Thomas Coex / AFP

Byen i Belgia er mest kjent for det blodige slaget, som skjedde for ganske nøyaktig 207 år siden.

Mange tusen soldater ble drept, men i ettertid har man funnet få spor av de døde.

Hva skjedde egentlig med levningene? Nå kan en ny studie kanskje gi svar.

Den antyder nemlig at beinrester ble stjålet av tyver og gjort om til en form for menneskelig gjødsel.

– Waterloo var et sted som tiltrakk seg folk så fort røyken hadde lagt seg. Noen var kun nysgjerrige, mens andre dro dit for å stjele eiendelene til de døde.

Det sier professor Tony Pollard i en pressemelding. Han er ansatt ved Glasgow University i Skottland.

Forskeren tror i tillegg noen kan ha forsynt seg grådig fra slagmarken. Og nå håper de å finne svar ved hjelp av nye, arkeologiske undersøkelser.

Forskning.no omtalte denne saken først.

Nye beskrivelser fra Waterloo

Den nye teorien er blant annet basert på nyoppdaga beskrivelser og tegninger fra den belgiske slagmarken. Disse ble laget kort tid etter Napoleons nederlag.

Funnene inkluderer blant annet personlige memoarer fra en skotsk kjøpmann ved navn James Ker.

Han skriver at menn døde i armene hans få dager etter slagets slutt. Ker forteller også om tre massegraver, som til sammen skal ha inneholdt omtrent 13.000 døde kropper.

Men hittil har ingen klart å finne spor etter slike gravsteder.

Og Tony Pollard har ikke de største forventningene. Men de akter likevel å lete.

– Det er litt overraskende at det ikke finnes pålitelige registreringer av én eller flere slike massegraver, sier den skotske professoren.

Les også: Norske Waterloo ligg i Trøndelag

Kjersti, Geir og Svanhild Waterloo på garden Vaterlo
Kjersti, Geir og Svanhild Waterloo på garden Vaterlo

Starter å lete neste måned

Pollard mener det er store sjanser for at de døde kroppene kan ha blitt pulverisert og omdannet til gjødsel.

Tre avisartikler fra 1820-tallet refererer nemlig til import av menneskebein fra europeiske slagmarker, hvor nettopp gjødsel til landbruket var formålet.

Og i neste måned starter arbeidet, skriver The Guardian. Da skal Pollard og hans kolleger tilbake til den gamle slagmarken for å lete etter bevis.

– Om historiene er sanne, så kan ikke hver eneste grav ha blitt helt tømt. Men vi har få ledetråder og vet ikke hvor de befinner seg. Det ville likevel være interessant å finne bevis etter slike groper, som bein og likrester kan ha blitt fjernet fra, sier den skotske professoren.

Professor Tony Pollard på plass i Waterloo.

Professor Tony Pollard vil starte arkeologiske undersøkelser ved det historiske stedet i neste måned. Håpet er å finne rester etter det som kan ha vært massegraver.

Foto: Chris van Houts / Chris van Houts

Rester av lik kan forsvinne raskt

Seniorforsker ved Nibio, Trond Haraldsen, tror ikke de arkeologiske undersøkelsene i Waterloo nødvendigvis vil kunne gi svar.

Til forskning.no sier han at dersom nedbrytingsforholdene der soldatene ble gravlagt har vært gode, så kan sporene ha forsvunnet i løpet av 20 år.

– Skjelettrestene kan løses opp på få år om forholdene ligger til rette for det, sier Haraldsen til nettstedet.

Ifølge forskerne på prosjektet er det flere årsaker til at man ønsker å finne svar på den over 200 år gamle gåten.

Det handler ikke bare om innsikt, men også om å gi veteraner svar. Dessuten kan et slikt funn potensielt fortelle mye om soldatenes liv og død, forklarer forskerne.

Les også: Spesielt funn på havbunnen utenfor Kristiansund

Nils Aukan fotograferer funnet
Nils Aukan fotograferer funnet