Hopp til innhold

Willy (75) svinger saga for å rydde fram turistperle

Kysten av Norge vokser igjen. Turistperlene forsvinner bak grønt løvverk. Men på øya Leka tar 75 år gamle Willy Hansen og vennene hans opp kampen mot gjengroingen.

Willy Hansen sager tre.

Willy Hansen stiller opp på dugnad for å fjerne krattskogen på Leka. I løpet av sommeren skal turistperlene på øya fram i lyset igjen.

Foto: Espen Sandmo / NRK

CO₂ i atmosfæren
421 ppm
1,5-gradersmålet
+1.01°C
Les mer  om klima

De siste tiårene har gjengroing blitt et stadig større problem i Norge. Også på kysten tar småskogen over der beitedyr tidligere holdt landskapet åpent. På øya Leka, lengst nord i Trøndelag, har landskapet nesten grodd igjen.

– Vi er bare nødt til å gjøre noe. Husk det kommer rundt 20.000 turister til øya vår hver sommer. Da må vi få vist fram alle de flotte plassene, sier Willy Hansen.

Han og flere andre godt voksne lekværinger har tatt motorsaga fatt. Med støtte fra kommunen tar de i sommer opp kampen mot lauvskogen som vokser fram over alt på øya.

– Det gror igjen noe forferdelig, men vi skal ta vekk skogen rundt hele øya. Så fyller vi roundup på stubbene. Da vokser det ikke så fort igjen, sier pensjonisten.

Rydder skog på Leka

Krattskogen vokser tett langs vegen som svinger seg rundt Leka. Men dugnadsgjengen mener de skal få fjernet det meste i løpet av sommeren.

Foto: Espen Sandmo / NRK

Klimaendringer og færre beitedyr

Forsker Anders Bryn ved Naturhistorisk Museum i Oslo mener det først og fremst er mindre bruk av utmarka, og stedvis mindre bruk av innmark som gjør at landet vokser igjen.

– Men også klimaendringer bidrar til raskere gjengroing, og stigende skoggrenser i fjellet, sier Bryn.

Han mener flere dyr på beite i utmarka er noe av løsningen for å bli kvitt krattskogen.

– Det er det enkleste virkemiddelet. Flere husdyr i utmarka, og gjerne med økt bruk av geit fordi de beiter mer busk og kratt enn sau og storfe. Men også en utvidet beitesesong, saltsteiner på viktige lokaliteter, bruk av no-fence, og sperregjerder kan bidra til økt avbeiting der det er spesielt viktig. Men det forutsetter selvfølgelig husdyr, og gårdsbruk som fortsatt er i drift, sier Anders Bryn.

Reiselivet er bekymret

Også NHO Reiseliv er bekymret for at naturen gror igjen, og viktige turistperler forsvinner.

– Jeg har sagt det i flere år, og kan nesten ikke gjenta hvor viktig landbruket og beitedyrene er for å holde landskapet åpent og for å ivareta gamle kulturlandskap, sier kommunikasjonsdirektør Merete Habberstad i NHO Reiseliv.

– Uten sauer, geiter og kyr på sommerbeite, så vil landet gro igjen. Det vil få store konsekvenser for norsk reiseliv, mener hun.

Natur på Leka

Leka er kåret til Norges geologiske nasjonalmonument med sin spesielle olivinstein og serpentinitt.

Foto: Espen Sandmo / NRK

Og det er ikke bare på Leka og kysten av Trøndelag turistperlene forsvinner i krattskogen. Like ille er det i Lofoten hvor den kjente turistvegen E10 er gjenvokst av krattskog. Også langs flere av fjellsidene har buskaset etablert seg.

Også Lofoten gror igjen

– Hvis du går en tur i Lofotfjellene, vil utsikten mange steder være sperret fordi skog og kratt er kommet opp, sa forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio), Finn-Arne Haugen til NRK i fjor.

Allerede i 2011 advarte flere forskere mot at store deler av Norge var i ferd med å gro igjen. Noe som hindrer utsikten og rammer reiselivet.

– Kostnaden ved å opprettholde kulturlandskapet og et levende Distrikts-Norge er lav, sammenlignet med livskvaliteten som spredd bosetting gir. Å ivareta kulturlandskapet vil gi en styrket reiselivs- og jordbruksnæring og også komme fellesskapet til gode. Vi kan ikke forvente at bøndene i lengden vil jobbe gratis for å holde kulturlandskapet åpent, skrev forskning.no for 11 år siden.

Les også: Dette har nordmenn savnet mest under pandemien

Rydder på dugnad

Men i 2022 er det fortsatt skogrydding på dugnad som gjelder. I alle fall på Leka, nord i Trøndelag.

– Ja, vi alle sammen gjøre vårt for at turistene som besøker øya vår får se hvor vakker den er, understreker Willy Hansen. For Leka er ei unik øy. Kåret til Norges geologiske nasjonalmonument for den spesielle olivinsteinen og serpentinitten.

Leka vokser igjen

Krattskogen vokser fort på Leka, og mange andre steder langs kysten av Norge. Klimaendringer og færre beitedyr er årsaken til at skogen vokser så fort.

Foto: Espen Sandmo / NRK

Per Otto Furre er en annen som bruker motorsaga på dugnad for å rydde vekk krattskogen.

– Mange steder er det nesten som å kjøre gjennom en grønn tunnel. I løpet av sommeren skal vi få ryddet så mye at folk kan få se både sjøen og fjellene her på øya. Det er viktig for oss alle, mener Furre.

Like ved fjellet hvor lille Svanhild Hartvigsen ble tatt av ørna i 1932, stopper syklisten Arne Vestli, som er på ferietur langs kysten.

– Det vakreste på Leka er de spesielle steinene og fjellene. Nå ser jeg også hvor viktig det er at skogen blir fjernet. Da vises jo fjellet på en mye bedre måte. All honnør til de som stiller opp med motorsaga, sier Vestli før han sykler videre.

Leka vokser igjen

På Leka skal dugnadsfolket rydde bort store mengder krattskog i løpet av sommeren.

Foto: Espen Sandmo / NRK

Siste fra Trøndelag