Hopp til innhold

Innelåst på ubestemt tid

Erlend har gjort noe som er så grusomt at han er fengsla uten noen lovnad om å få slippe ut igjen.

Forvaringsdømt innsatt ser ut

En innsatt på forvaringsavdelinga har ingen utslippsdato. De må jobbe med seg selv og Kriminalomsorgen for å komme ut.

Foto: Morten Andersen / NRK

Ei låst metalldør tar oss inn i en lang tunnel dekket av metallplater. I enden av gangen er det enda ei låst dør. Den leder inn til et fengsel i fengslet. Til forvaringsavdelinga hvor ti av Norges farligste menn sitter.

– Det var et slag i trynet da jeg ble dømt til forvaring. Det gikk ikke opp for meg før dommen ble rettskraftig, sier Erlend.

Han er i slutten av 20-åra. Han er én av litt over hundre forvaringsdømte i Norge.

I Trondheim fengsel blir han sittende til han har vist en betydelig endring i oppførselen sin.

Lagmannsretten mener at Erlend er så farlig at samfunnet må beskyttes ekstra fra han.

– Hva skal man si til det? Om man ser på dommen og det jeg er dømt før, så kan man si det. Hvilken som helst person som har begått en alvorlig voldshandling kan man si det om, sier Erlend.

Utfordringen til Erlend er at han må slutte med vold og seksualisert vold mot kvinner.

Oppholdsrommet på forvaringsavdelinga i Trondheim

Ved siden av den cella si er dette "verdenen" til Erlend på forvaringsavdelinga i Trondheim. Her bor og lever fem menn sammen på ubestemt tid.

Foto: Morten Andersen / NRK

Adferdsproblemer

Erlend vokste opp i en familie med mor, far og en søster i en trøndersk by. Men han var ikke som de andre barna han gikk på skole med. Allerede i barnehagealder var han både utagerende og aggressiv.

Han fikk oppfølging av barne- og ungdomspsykiatrien under oppveksten.

Da Erlend var ferdig med videregående slet han med å holde seg i arbeid. Det ble bare noen sporadiske arbeidsforhold i perioder.

Samtidig begynte han å komme på kant med loven. På midten av 2000-tallet trua han sin far, men slapp straff mot han fikk oppfølging av konfliktrådet. Kort tid senere ble han bøtelagt for en narkotikaovertredelse.

Møtet med politiet og konfliktrådet endrer dog ikke Erlends handlingsmønster.

Han banker opp en kvinne han er i et forhold med flere ganger. I tillegg slår han ned en mann så hardt at han får flere brudd i ansiktet.

I 2015 voldtar han to prostituerte kvinner. Under rettssaken hevder Erlend at det ikke var snakk om voldtekt, men at det hele hadde bakgrunn i uenighet om betaling. Han blir ikke trodd av retten.

I 2016 blir han dømt for to voldtekter, for vold og for besittelse av narkotika. Nå er det ingen nåde fra påtalemyndigheten. Erlend må i fengsel. Lenge.

Livet på vent

Erlend ble i lagmannsretten dømt til ni års forvaring med ei minstetid på seks år.

I dommen står det at "Handlingene inngår i et brutalt, sadistisk og kynisk handlingsmønster og må ses i sammenheng ved fastsettelsen av straffen"

Rettspsykiaterne, som vurderte han, mener han har en dyssosial personlighetsforstyrrelse. De mener det er stor sannsynlighet for at vil begå både seksualisert vold og annen vold i lang tid framover. "Hans diagnose vil neppe endres og utsiktene for bedret atferdsmønster gjennom behandling er små", står det i dommen.

– Jeg føler dommen er urettferdig. Ingen kan si noe om framtida. Det rettspsykiaterne gjør er kvalifisert synsing og gjetting, sier Erlend.

Fra et liv i frihet, har han nå et liv som er sterkt kontrollert. Nå er det Kriminalomsorgen som skal forsøke å få Erlend på rett kjøl igjen.

Sannsynligheten for det er lav.

Det er foreløpig ingen forvaringsdømte som er blitt prøveløslatt med en gang minstetida er over. I snitt soner de ett år og ti måneder over tidspunktet for første mulige prøveløslatelse.

Når forvaringsdømte først blir løslatt, så er det som regel ved dom fra retten og ikke etter anbefaling fra fengslene som jobber med dem.

Av de 146 som var løslatt fra forvaring fram til 2. januar 2017, så er det bare 33 Kriminalomsorgen har sagt det er trygt å slippe ut igjen. Det viser tall fra Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter

Et fengsel i fengslet

Forvaringsavdelinga i Trondheim fengsel

Forvaringsavdelinga i Trondheim fengsel er laga som et fengsel i fengslet. Men siden det er det nyeste bygget er også fasilitetene litt bedre enn i de andre avdelingene. Litt større celler er blant "fordelene" på avdelinga. Den grå tunnelen leder inn til forvaringsavdelinga.

Foto: Morten Andersen / NRK

Erlend er nå godt i gang med soninga si. Til sommeren har han sona tre år og er halvveis til minstetida er over.

I fengslet har han sin egen celle. I tillegg har han tilgang til et felles oppholdsrom med kjøkken og en tv-krok i den tida han ikke er innelåst på cella. Avdelinga har også et hobbyrom og et trimrom.

Overalt er det kamera i taket som filmer alt i fellesområdene. Fengselsbetjentene skriver hver dag en rapport med ting de innsatte har sagt og gjort.

– Ut over sikkerhetsmomentet, så er egentlig soninga som for alle andre domfelte. Forutsatt at vi er sikkerhetsklarert for å kunne være sammen med andre da. Vi går på skole, jobber og sysselsettes. Det er lunsj, middag og rutiner som i alle andre fengsler, sier Erlend.

Forvaring ble innført som straff i 2002. Den idømmes lovbrytere som har gjort ting som er så alvorlige at en tidsbegrensa fengselsstraff ikke anses som godt nok for å beskytte samfunnet.

I dag er det bare Ila forvaringsanstalt, Bredtveit fengsel og Trondheim fengsel som huser forvaringsdømte.

– På mange måter har vi det litt bedre her enn på resten av fengslet. Vi har litt større celler, vi har det mer komfortabelt og det er roligere her enn på de andre avdelingene. I tillegg får vi dra på framstilling av og til. Det vil si at vi får dra ut av fengslet sammen med noen betjener for å ta en kaffe slik at man kommer seg ut litt, sier Erlend.

– Bygger relasjoner

Innsyn fra vaktrommet og inn i forvaringsavdelinga

Fra dette vinduet har fengselsbetjentene oversikt over hva som skjer inne i fellesområdet på avdelinga. Kamera filmer også alt som skjer inne på avdelinga.

Foto: Morten Andersen / NRK

Inne på ett av vaktrommene på avdelinga sitter fengselsbetjentene Trym, Elin, Martin og Kristin. De ønsker ikke å stå fram med sine egentlige navn.

Gjennom et vindu kan de se inn på fellesområdet til den ene av de to avdelingene i bygget.

– Livet her inne er stort sett veldig rolig, sier Elin om livet på avdelinga.

Skjermer fra de mange overvåkningskameraene fyller nesten en tomannspult i den ene enden av rommet. I den andre enden er det en liten sofakrok hvor de kan slappe av.

– Her er det flere folk på jobb. Vi er mer ut i fellesskapet og vi gir litt friere tøyler med tanke på innlåsing. Har vi nok folk på jobb, så trenger vi ikke nødvendigvis låse inne alle, fortsetter hun.

I og med at de innsatte skal endre seg, så prøver de ansatte å legge til rette for det. Derfor jobber det både fengselsbetjenter og miljøterapeuter på avdelinga. Hver innsatt har en egen kontaktbetjent som jobber ekstra med den innsatte.

– Vi har oftere samtaler med dem hvor vi snakker om hvordan de har det nå og hva de vil framover. Om det er oppførsel som må korrigeres tar vi opp det, sier Elin.

Etter at arbeids- eller skoledagen er over, er det fellesskapstid. Da er de innsatte utelåst fra cellene. Tiden tilbringes til å lage mat, spille kort og se på tv. De ansatte er sammen med de innsatte også i denne tida.

– Vi spiser middag med dem hver dag. Vi skal jo prøve å bygge en relasjon til dem. Det er vanskelig å drive endringsarbeid om du ikke har noen som helst relasjon til dem.

Men det er én ting som skiller forholdet fra normal omgang på utsiden. Her har den ene makt til å låse den andre inne og ta fra dem privilegier.

– Om jeg drar en spøk, som i utgangspunktet er harmløs, men som handler om noe jeg sitter inne for. En spøk som ikke ville blitt lagt merke til noen andre steder enn her på forvaringsavdelinga. Da kan man miste muligheter til å få delta på aktiviteter, sier Erlend.

– Sånne ting skaper avstand. Galgenhumor om det man sitter inne for, er viktig for oss innad. Hverdagen er ganske grå og monoton. Man kan diskutere hvor sømmelig det er, men det er nå realiteten. Om ei vakt har en dårlig dag og ikke synes spøken var morsom, så bør det være litt takhøyde for at vi sitter her og lever her, sier fortsetter han.

Erlend mener sånne ting er med på å bidra til at de innsatte blir frustrerte og aggressive.

"Kristin" følger med på hva de innsatte gjør på skjermene

"Kristin" og de andre som jobber på forvaringsavdelinga kan følge med på alt som skjer i fellesområdene i forvaringsavdelinga via flere skjermer. Mye av det de dømte sier og gjør blir skrevet ned i daglige rapporter.

Foto: Morten Andersen / NRK

Dømt til endring

Erlend jobber for at han en dag skal få slippe ut på prøve. Men da må Kriminalomsorgen, retten og, ikke minst, rettspsykolog Svein Øverland overbevises om at han ikke utgjør noen fare for andre.

Øverland har jobben med å risikovurdere alle de forvaringsdømte i Trondheim. Det er sjelden han vurderer det som helt trygt å slippe ut en forvaringsdømt.

De fleste som er dømt til forvaring i Norge har en eller flere personlighetsforstyrrelser. Den vanligste er dyssosial personlighetsforstyrrelse. I tillegg har mange tilleggsdiagnosen psykopati.

– Noen vil si det er umulig å endre folk med disse diagnosene. Andre vil være mer positive. Men de aller fleste vil si det er svært vanskelig, sier Øverland.

– Men nå er det ikke sånn at man behøver å endre personligheten til folk. Målet er å redusere risikoen for at de skal drepe, voldta eller misbruke barn. Noen ganger må man derfor heller jobbe med det, uten å ta tak i personlighetsforstyrrelsen, fortsetter han.

– Vi ser på hva en person har gjort, hvordan man er nå og hvordan man planlegger framtida og tar utgangspunkt i det, sier Øverland.

Om den domfelte for eksempel har en jobb som venter på utsida er det en fordel. Et stort sosialt nettverk vil også senke risikoen for framtidig vold eller seksuelle overgrep.

Gjennom samtaler med de forvaringsdømte prøver Øverland å danne seg et bilde av de innsatte. Men det er ikke alle som vil prate med han.

Det er her de daglige rapportene om hver enkelt forvaringsdømt kommer inn i bildet.

– Om man er pedofil, så må man kanskje lære seg å unngå å misbruke barn selv om man har seksuell tenning på barn. Det er målet med forvaring, sier Øverland.

Tilbake på vaktrommet i fengslet går diskusjonen mellom betjentene om forvaring egentlig har noe for seg.

– Vi prøver å legge til rette for alle her inne innenfor de rammene vi har. Men jeg tror ikke vi endrer noen, jeg tror vi heller skal si at vi lærer dem å mestre, sier Kristin.

Hun får støtte av kollegene.

Det er et kjempebra prinsipp å ta vare på folk og gi dem muligheten til å endre seg. Men dette er folk som allerede er prøvd hjulpet av barnehagen, skolen, barnevernet, fra barne- og ungdomspsykiatrien og andre institusjoner. Så kommer de til slutt hit og så får vi jobben med å fikse dem, sier Martin.

Mer fokus, mer selvtillit

For Erlend handler livet om å ta én dag av gangen. Han mener han er godt i gang med å bli en bedre mann.

Nå ser han fram til å begynne på studier på nyåret.

– Skal jeg først sitte her så lenge, så skal ikke tida være bortkasta. Det er jævlig dumt å sitte her såpass lenge og bare gått på snekkeren eller noe annet jalla bare for å gjøre noe. Da har man misforstått noe, sier Erlend.

Han er opptatt av å vise at han vil noe. At han vil forandre seg. Det vil hjelpe han den dagen han kan søke om prøveløslatelse og må vise hvilke grep han har gjort for retten.

– Jeg vil mer med livet mitt nå. Jeg har fått litt mer klarhet i hva jeg vil og hvordan jeg skal greie det. Det å få litt avstand til hvordan livet var før jeg kom hit har på en måte hjulpet litt.

Til sommeren er han halvveis i minstetida på dommen. Det er små, men likevel viktig, ting for å få tida til å gå i fengslet.

– Jeg har lyst til å holde på med noe for meg selv når jeg kommer ut. Jeg slet litt med å stå i jobb og motivere meg til å jobbe for andre. Det er ikke helt min greie, sier Erlend.

– Hadde jeg hatt litt mer fokus på disse tinga, og litt mer selvtillit i forhold til sånt så hadde jeg kanskje ikke sittet her. Så jeg har litt sånne tanker at, faen, hvorfor skjønte jeg ikke det litt før jeg kom hit?

Erlend venter på å slippe ut fra besøksavdelinga i fengslet

Erlend satser alt på at han en dag skal komme ut av fengslet og starte opp noe for seg selv.

Foto: Morten Andersen / NRK