Dette er motreaksjonen til «Black Friday»: – Det er bare blitt verre

Samme døgn som netthandelen økte med 982 prosent, markerer unge over hele landet «Grønn fredag». Noen av dem kjemper om en lovendring som skal gjøre bruktkjøp enklere.

Nora Helliksen jobber i selskapet Barents Outdoor. På Grønn fredag i Trondheim har hun fått inn mange telt hun skal reparere.

Nora Helliksen, som markerer Grønn fredag i Trondheim, jobber i selskapet Barents Outdoor. De reparerer brukte telt.

Foto: Morten Andersen / NRK

– Jeg synes det er kjempebra at det finnes slike alternativer på en slik dag, sier Janam Vettivel.

Samtidig som mange av oss fyller handlekurvene, markerer han «Grønn fredag» i Trondheim.

Markeringen er et motsvar til «Black Friday», den store handledagen. Eller snarere handleuken, som mange har gjort den til de siste par årene.

Natt til denne siste fredagen i november, skal det ha vært hektisk nettbutikkene.

Ifølge Klarna økte netthandelen med 982 prosent sammenlignet med en vanlig dag.

Grønn fredag.

Janam Vettivel har møtt opp på Grønn fredag for å donere eget turutstyr.

Foto: Morten Andersen / NRK

Skuffet over utviklingen

Ungdomsavdelingen til Den Norske Turistforening, DNT ung, fant opp «Grønn fredag».

Dagen handler om å kjøpe brukt, reparere brukte plagg og å bytte brukt med annet brukt fremfor å kjøpe nytt. Dagen er blitt markert siden 2016.

Likevel observerer Anna Nes, leder i DNT ung, med skuffelse hvordan «Black Friday» har utviklet seg de siste årene.

– Det er bare blitt verre, egentlig, mener hun.

Så langt har Black Week-salget på nett økt med 9 prosent fra i fjor, viser tall fra Klarna.

Hun skulle gjerne likt at den grønne dagen fikk mer oppmerksomhet, men erkjenner det er vanskelig når handelsstanden samtidig frister med noe annet.

«Black Friday – varene flyr ut av hyllene».

«30 % på ALT».

«Skynd deg før det blir tomt».

– En hel uke eller en dag hvor vi oppfordres til å kjøpe mer synes jeg er helt ute. Spesielt når vi vet vi har den natur- og klimakrisen vi har.

Markeres landet rundt

Grønn fredag markeres 16 steder i landet, fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør.

I Sogndal har studentene Gro Hagen og Ingrid Tørrisen rigget seg opp for å selge og donere brukte klær. De mener Grønn fredag er viktig, og håper mange tar turen innom.

Ingrid Tørrisen (t.v.) og Gro Hagen i DNT Ung Sogndal utanfor høgskulebygget

Studentene Gro Hagen og Ingrid Tørresen arrangerer Grønn fredag i Sogndal.

Foto: Maria Gunnarsdotter Svedal / NRK

– Folk kjøper mye unødvendig som de ikke ville kjøpt dersom det ikke var på tilbud, sier Hagen.

De slår også et slag for reparasjon av brukte klær. Ingrid Tørrisen mener boblejakken hun har på funker fjell nå som hun har tettet et lite hull i den.

Ingrid Tørrisen viser ei reparert dunjakke på Grønn fredag

Ingrid Tørrisen har reparert jakken sin.

Foto: Maria Gunnarsdotter Svedal / NRK

Mener loven ødelegger for brukthandel

En av hjertesakene til DNT ung er å gjøre det lettere å handle brukt. For å få dette til, mener de brukthandelloven må endres. Formålet med loven er å hindre at stjålne varer selges videre.

– Dette gir kanskje mening med dyre antikviteter, båter og biler. Men det gir ikke mening når du skal selge en brukt turbukse til 200 kroner, sier Anna Nes.

NRK har tidligere snakket med en bruktbutikkdriver som sier hun må bruke mye tid på å registrere hvert eneste plagg.

Nora Helliksen, som markerer Grønn fredag i Trondheim, jobber i selskapet Barents Outdoor. De reparerer brukte telt.

Selskapet er pålagt å legge 25 prosent moms på reparasjonstjenestene sine. I tillegg må de legge 25 prosent moms på alle brukte produkter som de skal legge ut for salg.

Dette medfører at et telt som kunne kostet 3000 kroner, må selges for 4000.

– Det blir dyrere å reparere og dyrere å kjøpe brukt enn det burde ha vært. Det er veldig synd, sier Helliksen.

Loven gjelder altså ikke for privatpersoner som skal selge sin brukte turbukse, men for de som driver profesjonelt.

– Vi har kommet inn i en trend der mange vil handle mer brukt og bærekraftig. Men vi har en lov som gjør det vanskeligere å gjøre det. Det gir ikke mening, sier Anna Nes.

I 2019 vurderte regjeringen å skrote brukthandelloven. Nå utfordrer DNT ung den nye næringsministeren.

Jan Christian Vestre

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Foto: Anders Hustveit Gerhardsen / NRK

Næringsministeren vil forenkle og forbedre

– Dagens brukthandelregelverk er ikke spesielt godt tilpasset dagens samfunn, svarer næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Han mener det har vært en stor utvikling i handlemønsteret for brukte gjenstander de siste årene.

Jeg er opptatt av å legge til rette for sirkulærøkonomi og det haster å omstille samfunnet i en mer bærekraftig retning. Økt gjenbruk gjennom brukthandelvirksomhet bidrar til dette. Derfor er jeg opptatt av at brukthandelregelverket må forenkles og forbedres, og tar mer enn gjerne imot innspill til hvordan dette kan gjøres på en smart måte, sier Vestre.