Dette sisteverset har du neppe hørt

Den åttende mest populære julesangen i Norge hadde originalt en slutt som var for grov til å tre inn i det gode selskap av folkekjære julelåter.

Så, i all hast før «Julekveld i skogen» skulle spilles inn, ble forfatter Astow Ericson sendt ut for å skrive om slutten.

Melodiforfatter Otto Nielsen syntes nemlig ikke det passet seg med rap og fyll i en julesang.

Fikk én time på pub for å skrive ny slutt

– Otto Nielsen sa visstnok til faren min «vi kan jo ikke la kjerringa ligge der og drikke seg full på» juledagen, sier sønnen, Morten Ericson, til NRK.

Dermed fikk Ericson senior én time på seg til å skrive ny slutt.

– Han havna på restaurant Valkyren på Majorstua i Oslo med den gamle Remington reiseskrivemaskinen og en halvliter øl.

Morten Ericson leste opp den originale slutten på Julekveld i skogen for Torfinn Borkus og Rune Nilson og alle deres lyttere i Lønsj på NRK P1. I klippet under kan du høre det sensurerte verset:

Dette er teksten som ikke ble godkjent:

«Dermed ender denne sangen om de gamles julekveld.
Den har sluttet slik den skulle: Det ble jul allikevel.
Over skogen ruger natten - full av trollskap og mystikk,
Og i stuen soves julesøvn med julesnork og hikk.»

Dette er er slutten slik den sto etter Astows besøk på Valkyrien:

«Dog mens julenatten senker seg med trollskap og mystikk
over juleglede, julestas og juleromantikk
Lar vi julesangen slutte, for de gamles julekveld
ble jo nettopp slik vi ventet: Det ble jul alikevel!»

Irritert på juleoppstyret

Da Rune Nilson og Torfinn Borkhus i programmet Lønsj på P1 talte opp hvor mange ganger «jul» ble nevnt i teksten, kom en e-post fra Morten Ericson.

«Er du kanskje kjent med at visa opprinnelig hadde en annen avslutning?»

Han frydet seg nemlig over at Lønsj-gutta tok opp det opprinnelige poenget i sangen som faren skrev.

Astow Ericson var irritert på at alt rundt jula var så innmari sentimentalt, og at alt mulig fikk forstavelsen «jul» i desember. Sangen skulle være en parodi som oppsummerte alle de ande julesangene.

– Det vitner litt om fattern's spenstige omgang med det norske språk at han bruker «julestjerner» og «juleglede» som substantiver i en helt annen sammenheng enn det de vanligvis blir brukt. Det er også typisk også at han brukte substantivet «julesang» som et verb, sier han.

– Det er faktisk gjemte, språklige poenger i visa som jeg først oppdaget for noen få år siden, sier han.

Astow var også litt irritert på NRK fordi Rolf Just Nilsen og Otto Nielsen fikk all kreditering for sangen, og nekta Kringkasteren å spille låta på radio. Etter at han døde har familien sagt at det er greit å spille den igjen.

Det har tidligere vært kjent at ett av versene i sangen ble kuttet ut. Dette verset er blant annet med i den innspillinga som Ole Paus og Ole Edvard Antonsen lagde for noen år siden:

Fikk årlig telefon fra Agnar Mykle

Ericson ble ikke spesielt kjent for noen av de andre 50-60 visene han skrev, så sønnen forteller at familien måtte rigge seg til for å høre da den ble lansert radio i jula 1963.

– Vi måtte sitte pent og andektig og høre på, så fikk vi lov til å juble etterpå, forteller han.

Forfatteren Agnar Mykle jublet visst også litt over denne uvanlige julesangen. I vers nummer tre er det nemlig en ganske åpenbar referanse til den kontroversielle boka «Jakten på den røde rubin»:

– Hver eneste jul fikk han en oppglødd telefon fra Agnar Mykle som roste dette, forteller Ericsen.