Lar pulsklokka styre viktige valg i hverdagen

Når 24-åringen våkner om morgenen får hun en rapport om nattas søvnkvalitet.

På lesesalen får hun et overblikk over stressnivået sitt time for time den samme morgenen. Ved lunsjtider ser hun på klokka for å finne ut hvordan kroppen reagerer på ulike matvarer.

– Jeg spiste pizza på mandag med noen i klassen og det ble høyt stressnivå gjennom hele kvelden. Det var helt sykt, sier Arntsen.

24-åringen er en av flere som aktivt forholder seg til stressmålinger og relativt nye begreper som «kroppsbatteri»🔋. Mer om dette i neste avsnitt.

– Jeg våkner ofte med body battery på 100 prosent, men det tappes gjennom dagen ut fra hva jeg gjør. Stresser jeg mye tappes det fort, sier hun.

Ekstrem interesse

Inspirasjonen for denne livsstilen har 24-åringen fått fra allmennlege Torkil Færøs bok «Pulskuren». Boka har vært på bestselgerlista for generell litteratur siden den ble sluppet.

Forfatteren sier responsen har vært overveldende:

– Det har vært helt ekstremt. Jeg var helt uforberedt på mengden av interesse og henvendelser fra alle kanter, sier Færø.

Livsstilsendringen legen anbefaler går ut på å bruke pulsmålere, som pulsklokker, for å følge med på stressnivået i kroppen. Deretter ta aktive grep for å stresse ned.

Pulsklokker måler stressnivået i kroppen ved målinger av puls og pulsvariasjon, også kalt hjertefrekvensvariabilitet (HRV).

Men hva er pulsvariasjon, lurer du kanskje på?

Når du er stressa er pulsen din like høy på innpust og utpust. Når kroppen din befinner seg i hvilemodus, så er pulsen din raskere når du puster inn enn når du puster ut. Dette kalles høy pulsvariasjon og er positivt. Det er linket til lavere stressnivå og generell god helse.

Når klokka til Anne Sofie Arntsen gir beskjed om at hun er stressa, så er det blant annet fordi hun har lav pulsvariasjon. Sjekker Arntsen «kroppsbatteriet» sitt, så er dette en oversikt over hvor mye tilgjengelig energi hun har, ifølge pulsklokkeprodusenten Garmin. Dette påvirkes av mengden stress gjennom dagen, mener selskapet.

Det er forsket lite på kroppsbatteri, men det er bred enighet om at pulsvariasjon har sammenheng med stress og generell helse.

Les også: Ny forskning: Traumatiske opplevelser i barndom øker risiko for MS

Forstå eget stress

Allmennlege Torkil Færø råder folk til å bruke pulsklokka for å bedre forstå hva som stresser oss, og hvor stor påvirkning det faktisk har på helsa.

Alkohol, sene måltider, ultraprosessert mat, røyk og snus, lite søvn og inntak av mat man ikke tåler, gir stressutslag, ifølge Færø.

På samme måte vil pulsklokka kunne vise hvordan pusteteknikker, meditasjon, tidsbegrenset spising og kuldebad får kroppen i hvilemodus, sier allmennlegen.

– Men er klokkenes sensorer presise nok til å fange opp pulsvariasjon?

– Ja. Jeg har brukt EKG-målere som er festet på brystet parallelt og har til tider gått med fem ulike målere på meg. Og da har jeg sett at pulsklokkene er gode nok, absolutt, sier Færø.

Men langt fra alle er enige med legen om hvorvidt vi kan stole på pulsklokkene.

Les også: Tre enkle grep kan bedre den psykiske helsen din

Kritiske til presisjonen

Ulrik Wisløff er professor og leder av forskergruppen Cardiac Exercise Research Group på NTNU.

Han sier pulsklokkenes målinger ikke er presise nok.

Bruker du pulsklokka i flere år, kan den etter hvert klare å varsle deg om endringer i helsetilstanden din.

– Men dette krever lang tid med innsamling av data før man kan ha nytte av det, så det er ikke bare å kjøpe en klokke og stole på HRV i dag, sier Wisløff.

Wisløff får støtte fra Stephen Seiler, professor i idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder.

Pulsvariasjon-målinger er nyttig, men pulsklokkene måler ikke dette godt, mener Seiler. Det er fordi håndleddet er et dårlig sted å plassere en sensor.

– Bør vi bruke pulsklokkenes målinger av pulsvariasjon for å tilpasse hvor mye vi sover, hvor sent vi spiser, hvilke aktiviteter vi gjør og hvor mye alkohol vi drikker?

– Vår erfaring med å studere treningsprosesser hos idrettsutøvere over flere tiår, tilsier at man ikke bør belage seg på kun en variabel for å guide atferd og vaner. Det er oppskriften på katastrofe. Jeg ville derfor aldri anbefalt denne tilnærmingen, sier Seiler.

Michael Thorp er lege og spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering.

Han og hans kollegaer bruker pulsklokker og målinger av pulsvariasjon aktivt i behandlingsopplegget for post covid-pasienter.

Thorp mener pulsklokker er nyttige og begynner å bli svært nøyaktige i sine målinger. Unicare Bærum, der Thorp jobber, planlegger et prosjekt der alle pasienter skal ha pulsklokke og medfølgende app i rehabiliteringen.

– Både til registrering, kartlegging men også som virkemiddel for å forstå kroppslige symptomer, sier Thorpe.

Tvile på egne opplevelser

Teknologier som pulsklokker kan endre måten vi oppfatter oss selv. Det mener Emil Røyrvik, professor i antropologi.

Han sier pulsklokkene kan få oss til å tvile på våre egne subjektive opplevelser.

– Å omgjøre oss selv til tall som vi styrer etter virker fremmedgjørende, sier Røyrvik.

Antropologen sier det å omgjøre helse til tall er forlokkende, fordi det gir oss en følelse av styring og kontroll.

– Tallene fremstår som objektive, sanne og nøytrale. Det er de ikke nødvendigvis, sier han.

Røyrvik tror også stressmålinger kan forsterke problemene de forsøker å løse. Vi blir mer stressa av å forholde oss til målingene og det å ikke klare å leve optimalt, sier han.

Les også: Ungdommer er mindre lykkelige enn før: – Vi er bekymret for fremtiden

Takker oftere nei til alkohol

Anne Sofie Arntsen (24) opplever ikke at hun blir mer stressa av å følge med på pulsklokka. Hun synes det er spennende å lære mer om egen kropp og helse.

Arntsen har selv sett at stressfaktorene allmennlege Torkil Færø nevner, gir store utslag på klokka.

Dårlig søvn og alkohol påvirker særlig negativt.

– Jeg takker oftere nei nå til alkohol enn jeg gjorde før, fordi jeg vet hvor mye det påvirker. Jeg får skikkelig dårlig søvn, selv av et lite glass rødvin. Det er en tankevekker, sier hun.

24-åringen har også erfart at TV-titting, strikking, yoga og PC tar ned stressnivået og får kroppen inn i hvilemodus.

– Jeg lar ikke klokka bestemme alt, men bruker den mer som en veileder gjennom dagen, sier hun.

Les også: Forskere mener vi kan utrydde livmorhalskreft i løpet av ti år