– Reglene rammer barna

Mora til fem måneder gamle Maja er tvunget til å reise til Iran før hun kan søke om familiegjenforening med sin norske datter.

– I den typen saker er behandlingstiden lang og det kan ha alvorlige konsekvenser for et barn, sier rådgiver Anders Cameron i barneombudet. Han presiserer at han uttaler seg på generelt grunnlag.

• Les også: Må holde kontakt med baby på telefon fra Kamerun

– Bør vurdere barnets beste

FNs barnekonvensjon slår fast at Norge har en forpliktelse til å sørge for en rask og human behandlingsprosess slik at adskillelsen ikke blir langvarig.

Leyla Jamshidivand fikk avslag på asylsøknaden i 2009, og hadde ikke lovlig oppholdstillatelse i Norge da hun søkte om familiegjenforening. Dermed gjelder ingen av unntakene hun kunne benyttet seg av for å søke om familiegjenforening mens hun er i Norge.

UDI krever at Leyla frivillig reiser til Iran. Hvis søknadsprosessen går problemfritt vil det ta mer enn ett år før hun ser babyen igjen.

– Det er et problem at det kreves lovlig opphold i landet, det fører til at mange barn i Norge kommer i en vanskelig situasjon, sier Cameron.

• Les også: Ap-ordfører: –Reglene er for rigide
• Les også: Flere skal sendes ut av Norge

– Regelverket i familiegjenforeningssaker er problematisk. Resultatet er ofte at foreldre må oppholde seg lenge i utlandet og det er ikke bra for barna, sier Cameron.

– Vi mener at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i slike saker.

Frykter steining

Siden hun ikke har lovlig opphold, kan Leyla heller ikke gifte seg med samboeren Reza. Å være ugift mor kan få alvorlige konsekvenser i Iran. Myndighetene tolerer ikke utenomekteskapelige forhold mellom kvinner og menn.

• Les også: Advokat: – Hun kan bli steinet

UDI mener derimot at Leyla trygt kan reise tilbake til hjemlandet.

– Det har ikke endret hennes behov for beskyttelse at hun har fått et barn, sier avdelingsdirektør Karl Erik Sjøholt til NRK.

• Les også: Nederland fryser forbindelsene med Iran

Barneombudet er bekymra

Barneombudet har flere ganger uttrykt bekymring overfor utlendingsmyndighetenes praksis.

– Vi har flere ganger påpekt at man må gjøre en konkret vurdering av barnets beste. Vi savner ofte en synliggjøring av hvordan barnets beste er vurdert i forhold til andre hensyn i saken, sier Cameron.

Barneombudet mener myndighetene bør legge større vekt på prinsippet om at
"barnets beste" er grunnleggende prinsipp i barnekonvensjonen.

– Det bør være gjennomgående i alle vurderinger, sier Cameron.

Han mener at såkalte innvandringsregulerende hensyn ikke må overskygge hensynet barnets beste.

– Andre må utforme politikken, det har ikke vi mandat til, men vi kommer til å fortsette å påpeke konsekvensene regelverket har for barn.