– Vi får jo en ekstra støkk når det brenner på Røros

– Det er klart at det er vårt aller verste mareritt. Det er jo det kjæreste vi har, så det ville vært helt katastrofalt dersom noe skulle bli ødelagt i en brann, forteller reiselivssjef Linda Merethe Ramberg.

Klokken 02:20 i natt fikk politiet i Sør-Trøndelag melding om at det brant i prydgata, Kjerkgata, som er en svært sentral del av kulturminnene på Røros.

– Brannvesenet slukket brannen, som trolig oppstod i forbindelse med tining av rør med en varmepistol, forteller operasjonsleder Bjørn Handegard.

– Når vi får meldinger om brann i disse områdene får vi brannmenn alltid en ekstra støkk. Det er klart at man frykter en større brann som kan ødelegge det vi har, i tillegg til den åpenbare frykten for menneskeliv, forteller branninspektør i Røros, Stein Holm.

1200 detektorer beskytter arven

Ifølge både brannvesenet og reiselivssjefen er kulturminnene i Røros beskyttet med noe av det ypperste innen brannsikring.

• Les også: – Må få statlig hjelp til vern
• Les også: 72 millioner til Røros Kirke

Et automatisk brannalarmanlegg med 1200 detektorer varsler brannvesenet direkte ved brann-, røyk- eller varmeutvikling. Det gjør at de kan rykke ut tidlig dersom noe er på gang.

– Standarden er at vi kjører en absolutt fullalarm når alarmen går av i disse områdene. Det betyr at ikke bare de som er på jobb rykker ut, men at også alle brannfolk i området kobles inn, forteller Holm.

Han anslår at detektorene går av omtrent én gang i måneden. Flere bygninger har montert sprinkleranlegg som kan slukke en brann ved å avgi såkalt "vanntåke".

– Når vi kobler til en høyttrykkspumpe pumpes vannet ut, og systemet har god slukkeeffekt. Likevel får man alltid tanker og bilder når disse byggene er trua, forteller Holm.

Artikkelen fortsetter under bildet

– Er større risiko

Røros har vunnet og blitt nominert til flere internasjonale priser for sin kultur og historie de siste årene.

• Les også: – Dette er verdens beste reisemål
• Les også: Nå kan Røros vinne ny gjev pris

Reiselivssjefen poengterer at nettopp det faktum at det bor mennesker i bygningene som er verna både er styrken, og den store svakheten, til stedet.

– Bergstaden er ikke et konstruert museum. Her bor folk i selve arven, og det innebærer større risiko og økt sårbarhet, mener Ramberg.

Hun håper og tror at alle som bor i de eldre bebyggelsene er ekstra bevisste når det gjelder brannsikkerhet. Det er Holm enig i, mens Handegard i politiet tror noen har et stykke igjen å gå.

– Vi opplever gjentatte ganger at folk er uforsiktige når det gjelder for eksempel hendelser som i natt. Vi har informert gjentatte ganger om at varmluftpistoler kan bli voldsomt varmt, og at det er en stor risiko å drive med slikt på egen hånd.

– Det er klart at den verneverdige bebyggelsen veier tungt, men selvsagt er det folk som er førsteprioriteten vår, sier Holm.