«Prosjekt stimuli» ved Sør-Tromsøya sykehjem i Tromsø kan bli starten på en stor endring av eldreomsorgen. Det tror overlege og musikkterapeut Audun Myskja.
Kjente sanger aktiverer hjernen
Gjennom metoden «Musikk som medisin» får pasienter musikk i stedet for medisin som behandlingsmetode. Denne metoden skal nå tas inn i Prosjekt stimuli.
Myskja har jobbet med musikkterapi i to tiår og skrevet flere bøker om temaet. Han har siden 2005 vært tilknyttet Bergen Røde Kors sykehjem. Her har de tatt sang og musikk i systematisk bruk, og det har blant annet ført til redusert medisinbruk.
– Musikk fungerer godt ikke minst overfor folk med demenssykdommer, blant annet under stell der det kan oppstå vanskelige situasjoner, og for å påvirke hukommelsen til de som husker dårlig, sier Myskja, som har tatt doktorgrad på dette.
- LES OGSÅ: Sang hjelper demente
– Det har vært en veldig spennende prosess. Vi har sett på hvordan kjente sanger kan hjelpe til å finne koden til ferdigheter som er tapt, og vi bruker også kjente sanger for å aktivere hjernen. Vi har opplevd at folk som ikke kunnet snakke får språket tilbake.
Nå får fagpersoner og pårørende i eldreomsorgen i Tromsø lære mer om prosjektet på et seminar.
- Se video:
Foto: Vibeke Paulsen Ceròn
Bedre livskvalitet for de eldre
Myskja er opptatt av hvordan eldre har det i sin siste livsfase og har nylig skrevet boken «Kunsten å dø».
Han ønsker en bevisstgjøring om kvaliteten i eldreomsorgen og har store forventninger til at Prosjekt stimuli skal være med å gi en øket forståelse av hvordan livskvaliteten kan bedres for de som er ramma av demens og de som er i siste livsfase.
Fikk ikke stimulans av hjernen
«Prosjekt stimuli » ble startet av pårørende Kjerstin Haukland. Hennes mor hadde demens og døde i januar i 2012 etter å ha vært beboer på Sør-Tromsøya sykehjem i tre år.
I løpet av de tre årene fikk Kjerstin gjennom hyppige besøk god innsikt i hva demenssykdommen betydde og hvilket tilbud mora fikk. Hun satte stor pris på omsorgen og stellet mora fikk, men det slo henne at det var en ting som manglet: det var stimulans av hjernen.
– En hjerne som ikke får stimulans må jo bare dø hen, sier hun.
- LES OGSÅ: Ønsker bedre tilbud til demente
Gjennom prosjektet har beboere på sykehjemmet som er for syke til å ha nytte av «Den kulturelle spaserstokk» og andre kulturtilbud fått et nytt tilbud i hverdagen.
Beboerne har i hele år fått tilbud om musikkterapi ved musikkterapeut fra Tromsø kulturskole.
I tillegg prøver sykehjemmet å ta i bruk «Bevegelser fra hjertet» som er en metode for å skape kontakt med folk med demens utviklet ved Kirkens Bymisjon sine sykehjem i Oslo.
Og nylig var Klokkeklovnene på besøk i Tromsø. I tillegg til Sør-Tromsøya sykehjem var de også på Mortensnes sykehjem og viste fram sine metoder for å få kontakt med folk med demens.
- LES OGSÅ: Klokkeklovner lokker fram det friske
Demens betyr uten sjel
I tv-programmet «Å eie øyeblikket», som ble sendt i NRK tidligere i høst, forteller Kjerstin mer om hvorfor hun står på for dette. I programmet sier Kjerstin at hun er provosert over navnet «demens» som betyr «uten sjel» eller «avsjelet».
– Det folk med demens har mistet er kanskje resonneringsevnen, men det de i hvert fall har igjen, er sjela, mener Kjerstin. Hun mener det nå er på tide å gi demenssykdommene et nytt navn.
