For øyeblikket bygges verdens største skip ved et verft i Sør-Korea. Dette blir et flytende LNG-anlegg for nedkjøling og produksjon av gass utenfor Australia. Med en lengde på 488 meter vil det bli den største offshorekonstruksjonen som noensinne er bygd.
– Dette er spennende teknologi som vi har brukt 20–25 år å utvikle. Vi vil også se om vi kan finne flytende LNG-løsninger for arktiske strøk, eller i alle fall i Barentshavet, sier administrerende direktør i Shell, Tor Arnesen til NTB.
Rederiet Høegh opprettet nylig en egen avdeling som har fått ansvaret for utvikling av flytende LNG-fabrikker.
- LES OGSÅ: Statoil fant gass i Barentshavet
– Også til nordlige farvann
Direktør Øivin Iversen sier til NRK at det ligger mange utfordringer og venter, men at fabrikkene også vil komme til nordlige farvann.
– Det kan være prosjekter i Barentshavet som umuliggjør byggingen av landanlegg. Vi snakker da utvinning av gassreserver som befinner seg så langt fra land at en rørledning rett og slett vil bli for dyrt.
Man ser allerede i russisk del av Barentshavet at det vurderes slike løsninger, sier Iversen til NRK.
Kan få bølgetrøbbel
Utfordringene ligger i å lage løsninger som gjør det mulig å overføre gassen fra en flytende fabrikk til dagens LNG-skip. Ved bølgehøyde over 2,5 meter får man problemer.
– Deretter kommer faktorer som kaldt vær etterfulgt av ising. Likevel tror jeg det er fullt mulig å løse disse utfordringene, mener Iversen.
(Artikkelen fortsetter under)
Grafikken fra Shell viser at anlegget deres vil bli høyere enn både Eiffeltårnet i Paris og Petronas Twin Towers i Kuala Lumpur.
Foto: Illustrasjon: Shell– Vil bli billigere enn ilandføring
I tillegg til prosjektet utenfor Australia, er det planlagt to andre gassutvinninger i henholdsvis Malaysia og Colombia. Disse tre anleggene vil bli de første, flytende LNG-fabrikkene i verden.
– Man har fått en teknologiløsning på FLNG som er mer akseptert, og en risikoprofil som er vel så bra som på landanlegg. I tillegg kan flytende LNG-fabrikker dimensjoneres for mindre gassreserver enn landanlegg, som jo ofte bygges ut med flere utvidelser for store gassvolum. Flytende fabrikker vil derfor ha lavere kostnader enn landanleggene. Jeg tror derfor det er fullt mulig å få dette til, også i Barentshavet, sier Iversen.
- LES OGSÅ: Spår åtte nye felt i nord
– Må sette foten ned
Flytende gassfabrikker til havs blir imidlertid møtt med politisk skepsis. Og selv om Finnmarks representant i Stortingets energi- og miljøkomité ikke vil avfeie muligheten, tror Iversen slike prosjekter på lang sikt vil være uspiselig.
– Dette bryter veldig mye av de intensjonene vi har i Finnmark i forhold til ilandføring, arbeidsplasser, ringvirkninger og utvikling av Finnmark som fylke. Når det handler om olje og gass, handler dette til syvende og sist hva vi får tilbake, sier Jan Henrik Fredriksen (Frp).
– Eni Norge fikk til slutt politikernes velsignelse til å hente opp oljen fra Goliat gjennom en flytende rigg. Du tror ikke andre selskaper vil ta i bruk dette som argument for nettopp sitt prosjekt?
– Jo, men da mener jeg vi som politikere skal sette foten ned og kreve ilandføring. Om vi kun blir en råvareeksportør av olje og gass, klarer vi ikke å utvikle fylket til alles beste, sier Fredriksen.
