Det finnes bare to alpakkaoppdrett i Finnmark. Lisa Lundberg driver det nordligste i verden.
– Det var tilfeldig at det ble verdens nordligste alpakkaoppdrett, det var ikke det som var i tankene mine da jeg startet. Jeg er stolt av dyrene mine og at vi har fått det til, sier eier Lisa Lundberg.
Alpakkaen stammer egentlig fra Andesfjellene i Sør-Amerika. Likevel trives dyrene i Lakselv i Finnmark.
– Klimaet her i Finnmark er ikke så ulikt klimaet i Andesfjellene; Tørt og kaldt.
Noen tilpasninger må likevel gjøres. Dyrene elsker å rulle seg i sand. Vinterstid er det lite av det i Lakselv. Derfor har eieren lagt ut rikelig med sagflis som de kan boltre seg i.
– Må passe bedre på ulla.
Alpakka og lama er nok ukjent i nord. Kanskje er det derfor noen så seg nødt til å stjele ulla. Rett før jul ble Lisa frastjålet alpakkafiber for 135 000 kroner.
– Det satte jo selvfølgelig planene mine litt tilbake, men det bekrefter bare det at ullen er verdifull. Det er jo derfor jeg har dyrene. Først og fremst for å kunne drive fiberproduksjonen, forteller Lundberg.
Hva gjorde dette for produksjonen?
– Det er jo klart at det var et stort økonomisk tap, men ullen vokser jo ut igjen. Jeg får vel ta det litt mer på alvor neste gang og begynne å låse inn ullen og sørge for at den ikke blir så lett tilgjengelig.
Først ut med import av alpakka
Da Lisa skulle importere sine to første alpakkaer i 2013 ble begge alpakkaene satt i karantene på vei inn i landet.
– De sto seks måneder hver i karantene før de fikk kom hit. Da sto de fast i Sverige hvor det ble tatt en masse prøver for å forsikre at de ikke var til fare for andre husdyr i landet.
Ettersom Lisa var en av de første til å importere alpakka i Finnmark var ikke mattilsynet helt forberedt på hvordan de skulle håndtere situasjonen.
Til tross for oppstartstrøbbel og stjålen ull har Lundberg et mål om å leve av ullen. Det regner hun med å oppnå innen fem år.
– Det er en tidkrevende prosess, vinninga går bokstavelig talt opp i spinninga. Men det er også enormt givende å holde på med disse dyrene. De breker ikke sånn som sauer, og alle skiter på en plass.