Veier i total oppløsning – vil koste milliarder å ruste opp

– Det skal ikke være sånn som dette. Det går på helsa løs for dem som kjører her. Dersom de som bor her blir syke, kan det bli en utfordring å få inn ambulanse, sier Jan Helge Gjenga.

Han er postbud på Senja og sliter med å komme seg fram på Skatvikveien, en av de mange dårlige fylkesveiene i Troms. Når det er stor fare for å kjøre seg fast, må også postbilen ta sine forholdsregler.

Nå i vårløsningen hender det derfor at posten ikke kommer fram på grunn av de dårlige veiene.

– Man blir jo litt engstelig. Det er ikke bare å snu der du er. Som regel går det bra, men om du blir stående her, er det ikke sikkert du får bergingsbil. Den er så tung at den kan kjøre seg fast, den også.

Hvert år faller mange veier i distriktet sammen når vinter blir til vår.

Dårlige veier i Troms 8 bilder

– Folk kommer seg ikke på jobb

Problemet med veier som fylles opp med vann, blir hullete, sporete og gjørmete gjelder fra nord til sør, i hele fylket. En annen utsatt Senjavei er den kommunale veien til Torsmoen, der det ligger en populær campingplass. I påsken var veien i full oppløsning, og tirsdag ble veien stengt på grunn av oversvømmelse. Vannet hadde gravd et dypt krater i veien.

Tjue elever kom seg ikke på skolen på grunn av veiforholdene.

Jim Blikfeldt har bodd på Torsmoen på Senja siden 1980. Han forteller at folk ikke kommer seg på jobb på grunn av de elendige veiene.

– Dette er for dårlig. Med vanlig bil er det uframkommelig. Så ille som det er i år har det kanskje bare vært én gang tidligere, men det er ille hvert år. Verken posten eller skolebussen kommer fram, sier han.

Forholdene på enkelte av de kommunale veiene er så ille at i Lenvik kommune i Troms skriver kommunen på sin egen nettside at kjøring skjer på eget ansvar.

– Staten må ta ansvar

Mona Pedersen er ordfører i Karlsøy kommune. Hun mener innbyggerne på øyene i sin kommune har like mye krav på gode veier som de som bor i mer sentrale strøk.

– Vi har flere ganger henvendt oss til fylkespolitikere. Svaret vi får er at de er klar over situasjonen, men at vi ikke er øverst på prioriteringslisten.

I Norge er etterslepet på vedlikehold av fylkesveiene på mellom 70 og 80 milliarder koner. Ti prosent av etterslepet er i Troms, der Ivar B. Prestbakmo er fylkesråd for samferdsel.

– Det vil si at det vil koste mellom seks og åtte milliarder kroner å få fylkesveiene i Troms i god stand, sier han.

Med dagens tempo på bevilgninger vil det ta opp mot 40 år å ruste opp veiene.

Prestbakmo mener Staten må ta ansvar og få på plass et nasjonalt etterslepsprogram til fylkeskommunene.

– Uten dette vil fylkesveiene bli en skamplett i veinasjonen Norge. I Troms har vi 1,2 milliarder kroner til rådighet på samferdsel. Halvparten av dette går til buss, båt og ferge, og resten til drift og vedlikehold. Skal vi bruke mer penger på vedlikehold, blir andre deler av samfunnsstrukturen rammet, sier han.