Utenlandske vogntog skaper kaos og køer i Finnmark og Troms

– De har jo stått og sperret veien overalt. Spesielt de siste ukene, når det har vært mye snø og nullføre. De er sjanseløse, sier Ronny Hermansen, bedriftseier og yrkessjåfør fra Alta.

Han vil ha strengere krav til hva slags biltyper som får kjøre på norske vinterveier. Mange av de utenlandske vogntogene er for dårlig konstruert, mener han.

Mens våren er kommet i sør, er det fremdeles full vinter i nord.

De siste ukene har sosiale medier vært tapetsert med bilder av vogntog som har stått på tvers i små og store bakker i Troms og Finnmark.

– Det er jo utelukkende utenlandske vogntog, sier Hermansen.

Noen av bilene er gjengangere: De har kjørt seg fast opptil flere ganger fra finskegrensen og frem til fiskemottakene på finnmarkskysten.

– En har sperret alle bakkene han har kjørt, sier yrkessjåføren.

– Hvem betaler?

Når vogntogene ikke klarer å kare seg opp, eller mister styringen ned bakkene, sakser de lett og blir stående på tvers over hele veibanen.

Enkelte veier har blitt stengt i flere timer. Da må andre billister stå og vente til vogntogene er berget.

– Hvem skal betale for dette når jeg mister timen på sykehuset, eller ikke rekker ferga fordi et vogntog sperrer veien, spør Lars Bjørn Mehus på Sørøya.

Opprinnelig er Mehus søring, men har bodd lenge i Finnmark.

Han mener det er mange som får svi for at trafikken blir stoppet.

Sykehus som mister pasienter, pasienter som i verste fall må fraktes med helikopter, næringsdrivende som ikke får gjort jobben sin.

– Det er kolossale kostnader, sier han.

Ødelagt arbeidsdag

Ronny Hermansen sier at transportbedriften hans lider når veiene stenges fordi vogntog må berges bort.

– Vi taper penger. Våre sjåfører må noen ganger vente seks–sju timer i kø. Og da er den arbeidsdagen ødelagt. Da har de ikke mye tid igjen før hviletida slår inn og de må parkere, sier Hermansen.

Mehus på Sørøya sier vogntogene kan feie med seg mindre biler, om de får problemer på glatta.

– Og selvfølgelig er det da de som er i personbilene, som blir offer.

Vil ha forbud mot toakslede kjøretøy

Ronny Hermansen mener årsaken til problemene er dels at flere av bilene fra utlandet ikke har gode nok dekk og at de ikke tar på kjettinger i tide.

– Dekkene kan være godkjente, men det betyr ikke at de er gode likevel, sier han.

I tillegg mener han det heller ikke hjelper hvordan vogntogene er skodd, så lenge biltypen ikke egner seg på nordisk vinterføre.

Han forklarer at mange av de utenlandske vogntogene kun har to akslinger under bilen, og ikke tre, slik som de fleste norske. Dermed har de ikke samme veigrep.

– De kommer seg ikke opp den minste bakke engang på vinteren. Jeg hadde aldri kjørt et slikt kjøretøy på vinterføre, sier han.

Han mener denne type vogntog bør forbys.

– Så lenge det er påbud om vinterdekk i Norge, burde toakslede vogntog forbys, sier han.

Må følge EUs regler

Avdelingsdirektør for utekontroller i Statens vegvesen, Kjetil Wigdel, sier at mange i bransjen deler Hermansens syn på at treakslede kjøretøy gir bedre fremkommelighet.

– Så ser vi også at svært mange av de større utenlandske transportørene, som kjører mye i Norge, etter hvert har gått over til treakslede trekkvogner, sier Wigdel.

Men så lenge mange fortsetter å kjøre med toakslede kjøretøy, kan det være stort skadepotensial.

Likevel er det ikke bare å forby disse å komme inn i Norge på vinteren, forteller Wigdel.

– Det er jo lovlige og godkjente kjøretøy, så vi har ikke noen mulighet til å forby toakslede biler.

Han mener for øvrig at de som bestiller transporten også må ta ansvar og stille krav til at bilene er trygge.

Samferdselsdepartementet skriver i en e-post til NRK at Norge er forpliktet gjennom EØS-avtalen til å tillate kjøretøy og vogntog som oppfyller EUs regelverk.

– En lastebil eller trekkbil med to aksler er et lovlig kjøretøy etter EUs regelverk. Det kan ikke nektes å kjøre så lenge alle relevante krav for bruken av kjøretøyet i norsk regelverk er oppfylt, ifølge statssekretær Tom Kalsås (Ap).