Trond Mikalsen er en av dem som har opplevd å miste noen i trafikken. Den 19. desember 2003 ble livet snudd opp ned for familien. Han viser fram et bilde av datteren sin.
– Hun hadde på seg strikkavotter, et sjal og hun hadde et glimt i øyet.
Bare måneder senere endte familien opp i en trafikkulykke ved Kløfta, mellom Kautokeino og Alta. De skulle levere julegaver til familie.
– Vi mistet vår datter. Hun ble bare fire og et halvt år gammel.
Det har vært tre ganger så mange dødsulykker denne våren sammenlignet med i fjor. I mai 2022 døde 21 mennesker i trafikken.
For Mikalsen rives de gamle sårene opp hver gang det dør noen i trafikken.
– Jeg har tusen ganger ønsket at det var jeg som døde og ikke hun. Man river opp i ting gang på gang, oftere og oftere.
Han synes det er tungt å høre om andre som opplever det samme som han og viser til at det har vært en økning i antall trafikkulykker.
– Konsekvensene ved en potensiell ulykke kan være store og vare livet ut for berørte og pårørende. Vi har ingen å miste. Å miste et barn er forferdelig og sorgen går aldri over.
Vegvesenet er bekymret
Guro Ranes er avdelingsleder i Statens vegvesen. Hun frykter enda flere dødsfall på norske veier i sommer.
– Det er nå ferietrafikken starter, og så vet vi at det er flere alvorlige ulykker om sommeren. Det er som regel gode forhold, da kjører vi litt fortere og er kanskje litt uoppmerksomme, eller så kjører vi på veier der vi ikke er så godt kjent.
Guro Ranes sier at økningen i antall ulykker er en utvikling i feil retning.
Foto: Torstein Bøe / Torstein BøeHøy fart, uoppmerksomhet og trøtthet er årsaken til 40 prosent av de alvorligste ulykkene.
De tre viktigste rådene er å bruke bilbelte, holde fartsgrensen og kjøre rusfritt.
Ble nesten en del av statistikken
I vinter skulle Rolf Jacobsen og kona kjøre til Oslo for å besøke sønnen deres, men i en tunnel på vei inn til byen blir de påkjørt bakfra med høy hastighet.
– Jeg mister grepet om rattet og hendene mine faller ned på lårene mine. Da merker jeg at jeg ikke kjenner lårene mine og skjønner umiddelbart at jeg har en alvorlig ryggskade.
Rolf Jacobsen forteller at når redningspersonellet kom for å hjelpe han ut av bilen var det som om to jerndører slo sammen og sa «klank». Han var i ferd med å miste bevisstheten og trodde at han holdt på å dø.
Foto: Rolf JacobsenMens kona slapp unna med noen blåmerker, var det nære på at Rolf ble en del av den dystre statistikken. Likevel ble livet hans forandret for alltid.
– Jeg våkner om morgenen og bretter ned dyna, og ser nedover kroppen. Disse beina, denne buken, disse tærne. Aldri kommer jeg til å bevege det. Det er blytungt.
