Tillitsvalgte mener kuttene i intensivberedskapen vil ramme pasientene

– Dette er et sjansespill, sier Torben Wisborg, hovedtillitsvalgt for overlegeforeningen ved Hammerfest sykehus.

Uroen fortsetter å vokse blant de ansatte i Finnmarkssykehuset.

Nylig vedtok styret å ta ned bemanningen på samtlige avdelinger ved det nye sykehuset i Hammerfest.

Dette gjelder også intensivavdelingen, som har til oppgave å behandle og overvåke kritisk syke pasienter. Ved intensiven skal det kuttes med 5,1 årsverk.

– Bemanningen har vært tatt ned tidligere, og nå går vi enda lenger ned.

Wisborg sier konsekvensen blir at pasienter sendes langt vekk fra sine pårørende, og at det blir stor belastning på Kirkenes sykehus, 50 mil unna.

– I verste fall blir det liggende pasienter som får mindre tilsyn og pleie enn de burde hatt, sier Wisborg.

Ifølge overlegen er kapasiteten allerede under sterkt press.

– Bare siden nyttår har det vært flere tilfeller der intensiven har hatt begrenset inntak fordi det har vært mange pasienter og for lite personell.

Finnmarkssykehuset bekrefter at det har vært begrenset inntak tre ganger siden nyttår.

– Når det er begrenset inntak, er det AMK som ruter pasienten et annet sted med bakgrunn i sykdomsgrad. For Finnmarkssykehuset betyr dette i hovedsak Kirkenes, sier klinikksjef ved Hammerfest sykehus, Tonje Elisabeth Hansen.

– Mister livsviktig kompetanse

I dag er intensiven bemannet med 6–7 intensivsykepleiere på dagvakt, og 5–6 på kveldsvakt. I det nye vedtaket skal det være fire på vakt både dag og kveld.

– Vi skjønner ikke hvordan vi skal klare å ivareta oppdraget vårt, sier Åshild Østlyngen, fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund for Troms og Finnmark.

Hør intervjuet med Østlyngen her:

I en kronikk sier hun og lederen for intensivsykepleierne i NSF at det som skjer i Finnmarkssykehuset, vil gå utover ansatte – og deretter pasientene.

Østlyngen sier at flere allerede har sagt at de vurderer jobben sin, og noen har takket ja til jobb andre steder.

– Det er stor fare for at vi mister livsnødvendig kompetanse ut av fylket. Det vil være en fare for befolkninga i Finnmark, sier hun.

Finnmarkssykehuset har lenge vært i dyp økonomisk krise. Styret med styreleder Lena Nymo Helli og direktør Ole Hope har ikke lykkes å få foretaket i balanse.

– Beredskapen vil være like god

Klinikksjef Tonje Elisabeth Hansen sier at de må tilpasse bemanningen etter de økonomiske rammene, samt følge opp styrets vedtak om hvor mange ansatte man skal ha per pasient.

Til tross for kuttene mener Hansen at beredskapen ikke er svekket. Tvert imot.

– Beredskapen vil være like god i morgen som den er i dag, kanskje også bedre, siden målet med reorganiseringen er en spesialisthelsetjeneste som står seg over tid, og der vi ikke er avhengig av innleie og bruk av overtid i samme grad som i dag, sier hun.

Hun påpeker også at det dreier seg om vakante, altså ubesatte stillinger.

Åshild Østlyngen forstår overhodet ikke argumentasjonen.

Hun viser til at sykehuset over år har brukt store ressurser på overtid og innleie for å klare å behandle pasienter på alle avdelinger.

– Dette er snarere et tegn på at man ikke har god nok bemanning, sier Østlyngen.

Kutter antall senger

I vedtaket fra Finnmarkssykehuset er det også besluttet å redusere tallet på intensivsenger fra 7 til 5.

– Det betyr at kapasiteten tas ned, og de bemanner etter gjennomsnittsbelegget, ikke toppene. Da baserer de seg på å kunne ringe opp folk som er hjemme og håpe på at de kommer på jobb. Men det er ikke sikkert de vil det, sier Torben Wisborg.

Det er Østlyngen helt enig i. Hun er selv utdannet intensivsykepleier.

– Dette er erfarne folk som allerede står i en presset hverdag. Når det blir ytterligere færre på jobb, blir hverdagen mer hektisk. Man får ikke mulighet å hente seg inn igjen for å ta toppene når de kommer, sier hun.

Begge frykter at fagfolk vil forsvinne til mer lukrative jobber hos vikarbyråene.

– Det ser vi allerede, sier Wisborg.

«Sykehus i verdensklasse»

I januar ble det nye sykehuset i Hammerfest til 2,6 milliarder åpnet med statsminister Jonas Gahr Støre og helseminister Jan Christian Vestre til stede.

«Sykehus i verdensklasse», uttalte Støre.

Ansatte og tillitsvalgte er av en annen oppfatning, og mener innholdet i sykehuset er i ferd med å rakne foran øynene på dem.

Torben Wisborg mener nedbemanningen ikke står i stil med totalberedskapsplanen.

Der står det at det må satses mer på forsvar, det må legges til rette for bosetting i Finnmark og det må et godt sivilt helsevesen til for å takle fremtidige utfordringer.

– Det rimer dårlig med det som skjer nå. Men slik blir det når vi har en foretaksmodell der helseforetakene og politikerne blir stående og peke på hverandre.

– Hvem har ansvaret?

– Det er politikerne som har ansvaret, sier Wisborg.

Det er Østlyngen enig i.

– Dette må helt opp til helseministeren.

Gitt mer penger til nord

Helse og omsorgsdepartementet ved statssekretær Karl Kristian Bekeng velger å svare NRK på e-post.

Oppsummert sier han at folk skal være trygge på å få helsehjelp av høy kvalitet når de trenger det. Videre påpeker han at bevilgningene til sykehusene er økt, med særlig tilskudd til Helse Nord.

– Finnmarkssykehuset må, på linje med andre sykehus, drive forsvarlig, innenfor sine tilgjengelige rammer. De konkrete faglige vurderingene knyttet til denne saken må Finnmarkssykehuset svare på, skriver Bekeng.

Han opplyser at regjeringen vil starte opp et reformarbeid der også vurderinger av hvordan helsetjenesten styres og organiseres inngår.

Les hele svaret fra Finnmarkssykehuset her

Svarene er gitt av klinikksjef ved Hammerfest sykehus, Tone Elisabeth Hansen.

1. Hvorfor tar dere ned årsverk? Og er det forsvarlig?

Det gjøres et nedtak i årsverk for å tilpasse bemanningen de økonomiske rammene og for å følge opp styret i Finnmarkssykehusets vedtak om pleiefaktor. Netto nedtaket er 13 årsverk fordelt på seks enheter. Stillingene som tas ned, er i dag vakante. Det betyr at det ikke er ansatt noen i disse stillingene per i dag. Hammerfest sykehus trenger alle de dyktige fagfolkene som er ansatt her, også framover, men vi må sikre at ressursene brukes riktig og i tråd med oppdraget vi er gitt.

På generelt grunnlag har vi i Finnmarkssykehuset over år vært avhengig av innleie, ekstravakter og overtid for å fylle hull i vaktplanene. I tillegg har vi vært organisert for en langt høyere aktivitet enn den faktiske aktiviteten over tid viser. Dette er dyrt og dårlig bruk av ressurser, og gir lite helse per krone. Vi mener vi kan gi et godt spesialisthelsetilbud til innbyggerne i Finnmark ved å bruke ressursene våre smartere, og det er dette vi nå er i gang med å gjennomføre – i hele Finnmarkssykehuset.

Endringene i reorganiseringsprogrammet i helseforetaket er basert på historisk tallmateriale. Alle endringer som gjøres i reorganiseringsprosessen i Finnmarkssykehuset blir risikovurdert og drøftet før eventuelle vedtak og gjennomføring.

2. Hva tenker dere om kritikken fra Norsk Sykepleierforbund Troms og Finnmark og Intensivsykepleierne i Norsk Sykepleierforbund?

Det er naturlig at det kommer reaksjoner på endringsprosesser, slik vil det alltid være. Reorganiseringsprogrammet i Finnmarkssykehuset skjer i tett dialog og nært samarbeid med tillitsvalgte og ansatte for øvrig. Vi legger opp til medvirkning gjennom hele prosessen. Mange av endringene kommer også som følge av forslag fra våre ansatte.

3. Hvordan ser dere for dere at kuttene vil gå utover de ansatte – men også pasientene i Finnmark?

Beredskapen vil være like god i morgen som den er i dag, kanskje også bedre siden målet med reorganiseringen er en spesialisthelsetjeneste som står seg over tid, og der vi ikke er avhengig av innleie og bruk av overtid i samme grad som i dag. Nedtak av stillinger som nå er vedtatt omhandler stillinger som er vakante. Det betyr at det ikke er ansatt noen i disse stillingene per i dag.

4. De håper at dere hører på deres ansatte og vender skuta, altså omgjør vedtaket. Er det noe dere vil vurdere?

Vi har en klar bestilling fra våre eiere, og mener endringene vi gjør er nødvendige. Vi lytter også alltid til våre medarbeidere, men medvirkning betyr ikke at man alltid skal få det som man vil. Vedtaket vil ikke omgjøres, men det skal gjennomføres evaluering av de vedtatte endringene etter innføring, hvor både tillitsvalgte og verneombud blir involvert. Hvis evalueringene viser behov for justeringer, vil det bli gjennomført.