Russiske havforskere ved Pinro-instituttet i Murmansk har kartlagt mengden med snøkrabbe i Barentshavet, og resultatet er noe overraskende.
Det er Havforskningsinstituttet som nå legger fram oversikten over mengdene på sine sider.
– Snøkrabba er også en ny art i Barentshavet, men den er ikke satt ut med vilje. Vi er usikker på hvor den kommer fra – om den har kommet med ballastvann eller rett og slett har spredd seg naturlig, sier Sundet.
- Les også: Snøkrabben kommer til Norge
(Artikkelen fortsetter under kartet)
Funnet på Svalbard
Kartet viser at mesteparten av snøkrabba i Barentshavet står i den russiske sonen. De røde feltene viser de tetteste forekomstene, i områdene som er merka med grønt er tettheten mindre. Stjernene markerer enkeltobservasjoner.
Foto: HavforskningsinstituttetDet er ikke lenge siden forskere fanget en snøkrabbe i farvannene rundt Svalbard for første gang.
Snøkrabben, som blir mellom 1 og 1,5 kilo tung, er mindre enn den mer kjente kongekrabben.
Den er likevel en invaderende art, som kan skape de samme problemene i farvannene rundt Svalbard som kongekrabben gjør langs norskekysten.
Snøkrabben spiser de samme bunndyrene som kongekrabben, og kongekrabben er kjent for å ha ført til store endringer i bunndyrenes sammensetning langs kysten.
Nå frykter forskerne at dette blant annet kan påvirke økosystemet rundt Svalbard.
– Vi vet ikke helt konsekvensene av dette ennå, men vi er bekymret. Vi har erfaringer med kongekrabben som har kommet inn i vår fauna og har endret bunnfaunaen. Snøkrabben og kongekrabben lever i sameksistens, men snøkrabben foretrekker litt kaldere vann. Kongekrabben begynte vi ikke å se på før den var kommet godt inn langs kysten, sier forskeren.
- Les også: Denne er på full fart mot Finnmark
Russisk sone
I dag er snøkrabben i Barentshavet konsentrert i den russiske sonen, men den er på vei vestover, ifølge Havforskningsinstituttet.
– Derfor må vi følge med etter hvert som den kommer inn i den norske sonen og i Fiskevernsonen ved Svalbard. Snøkrabba er også en ny art i Barentshavet, men den er ikke satt ut med vilje. Vi er usikker på hvor den kommer fra – om den har kommet med ballastvann eller rett og slett har spredd seg naturlig, sier Sundet.
