Kari Vogt er religionsforsker og spesialist på islam.
Under en debatt i Oslo i går kveld sa islamkritikeren at mellom 35 og 40 prosent av muslimer i Norge kan være fundamentalister.
Dette støtter ikke Kari Vogt. Hun er religionshistoriker ved Universitetet i Oslo og spesialist på islam.
– Det er litt uklart hva man mener med fundamentalisme her. Kan skje er det tenkt slik at man ikke respekterer norsk lov, men det vet vi stort sett at vanlige muslimer i Norge gjør. Bortsett fra en svært liten gruppe som sier noe annet, sier Vogt.
Hun har blant annet forfattet artikkelen Fundamentalisme – i islam på Store Norske Leksikons nettsider.
Vogt mener at islamsk ekstremisme ligger i spørsmålet om fundamentalisme, og at ekstremisme er noe alle, muslimer flest inkludert, frykter.
Vogt viser i den sammenheng til en nylig publisert undersøkelse av amerikanske Pew Research Center som tok for seg hvor sterk støtte ekstremistgruppen IS har i den islamske verden.
– Her svarer 90 prosent at de avviser absolutt IS, og det de står for, forklarer Vogt.
Storhaug: – Undersøkelse bekrefter
Hege Storhaug påpeker overfor NRK at begrepet fundamentalisme ikke trenger å bety at man er ekstremist.
– Det er ikke det det handler om, men om at man avviser frihetsverdiene i samfunnet vårt, sier hun.
Storhaug forklarer gårsdagens utspill om fundamentalisme med undersøkelsen «Six Country Immigrant Integration Comparative Survey», foretatt i 2008 og publisert av Berlin Social Science Center, en undersøkelse hun også har omtalt i sin ferske bok.
– 44 prosent av muslimene som svarte, kunne defineres som fundamentalister, sier Storhaug.
– Dette fordi de svarte bekreftende på disse tre spørsmålene: At de mener at islamsk lov er viktigere for dem enn lovene i det landet de bor i. At de mente at det kun er én legitim tolkning av koranen og at den skal gjelde for alle. Og at de ønsker å vende tilbake til islams røtter, forklarer hun.
– Svakheter
Sindre Bangstad er sosialantropolog og har studert muslimer i Norge og Sør-Afrika.
Foto: Ingunn Maria GjørvaUndersøkelsen har i det flerkulturelle magasinet Utrop blitt kritisert av Sindre Bangstad, forsker ved KIFO. Til NRK sier han at det er problematisk at begrepet fundamentalisme i undersøkelsen brukes utenfor sin egentlige bruk som har vært knyttet direkte til en amerikansk og kristen kontekt.
– Det er også notorisk vanskelig for forskere å måle denne type holdninger, og spesielt gjennom data som her er brukt, sier Bangstad.
– Det er også knyttet et problem til at det i denne undersøkelsen er et sett med spørsmål som bare går i én retning, bekreftende spørsmål, og ikke ja-nei-spørsmål. Da får man resultater som er et resultat av svakheten i undersøkelsen. Ideelt sett skal man blande utsagn med positivt og negativt fortegn.
