Skip som vanligvis seiler i Middelhavet settes inn i hurtigruterfart mellom Bergen og Kirkenes fordi en finansminister fra Mjøsa-området sier nei til økte subsidier til Hurtigruten?
Transportselskapet Cominor mister viktige bussruter i Troms? Og nye aktører kommer inn?
2010 blir det store anbudsåret. Hva får dette å si for de reisende, for oss forbrukere, spør vår kommentator Lars Egil Mogård.
Hurtigruten har omtrent like lite betydning for den lokale samferdselen i Nord-Norge som hjuldamperen Skiblander har for Hedmark og Oppland. Skiblander er nostalgi og har turistmessig betydning. For mange er også Hurtigruten ren nostalgi med få lokale passasjerer. Hurtigruten er i all hovedsak en turistbåt.
Senterpartiet har somlet
Og i løpet av året får vi en avgjørelse om hvem som skal få de nye hurtigrutekontraktene.
Senterparti-ledelsen i Samferdselsdepartementet har somlet mye med å få sendt ut anbudspapirene.
Et samlet politisk Nord-Norge står bak kravet om et helårig ruteopplegg med daglige anløp av 34 havner mellom Bergen og Kirkenes. Samtidig sier Hurtigruten at de ikke tjener penger på den ordinære drifta. Det er mer å hente på utleie av hurtigruteskip til Australia.
Og skal Hurtigruten være interessert i en forlengelse av kontrakten, må staten legge inn betydelig mer penger i subsidier.
Hva sier finansminister Sigbjørn Johnsen til det - statsråden fra Mjøsa-regionen som hele tida bare snakker om innstramming i statens utgifter? Hva sier den nye hovedaksjonæren Trygve Hegnar som vanligvis avskyr subsidier - i alle fall til norske bønder?
Cruiseskip fra Middelhavet?
Utfordringene er mange. Ansatte i Hurtigruten er svært spente. På grunn av krisen i cruiseindustrien er det visstnok ledig kapasitet rundt om i verden.
Vil strekninga Bergen-Kirkenes i framtida bli betjent av cruiseskip av varierende størrelse og standard som har vært brukt i Middelhavet?
Ingenting må utelukkes. Det kommer til å bli tøffe økonomirunder med staten.
Nye busskontrakter
I løpet av få uker blir det klart hvilke selskaper som får de nye busskontraktene i Troms. Det er store prisforskjeller når Troms fylkeskommune for første gang får tilbud fra busselskapene om rutekjøring i Troms. Mellom laveste og høyeste tilbud er det 16 millioner kroner i prisforskjell.
Den siste tida har Cominor vært en betydelig aktør innen busstransport. Nå frykter tillitsvalgte i Cominor at det kanskje kan bli slutt på busskjøring i deler av fylket.
Det kan godt skje. Laveste anbud skal få jobben.
I denne sammenheng er anbudskravene knallharde. Det kan bli skikkelig advokatmat og koste dyrt dersom det slurves i anbudsprosessen. Det har fylkeskommunen fått svi skikkelig for tidligere. Amatørskap da en ny båt skulle settes inn i Nord-Troms kostet fylkeskommunen rundt fem millioner kroner ekstra.
Satser hardt
Cominor har trolig satset mye på å få nye kontrakter. Hurtigruten har i utgangspunktet ønsket å selge busselskapet sitt, men har ikke fått noen brukbare beilere.
Dersom ikke Cominor får kontrakter, kan man risikere å sitte igjen med mange utrangerte busser og store pensjonsforpliktelser for de ansatte.
Hvem vil overta et selskap med få konsesjoner, og få muligheter til å tjene penger? Ingen. Derfor er ansatte nervøse. Kanskje med god grunn.
Problemer med hurtigbåtene
Anbud har vært gjennomført for hurtigrutene i Troms. Det har bydd på problemer og har skapt forsinkelser.
Veolia Transport overtok 1. januar konsesjonen gitt av Troms fylkeskommune fra operatøren Hurtigruten ASA for rutene Tromsø – Finnsnes – Harstad og Vågsfjordbassenget, mens Torghatten Nord AS overtar konsesjonen for ruten Tromsø – Lysnes - Skjervøy.
Tre nye båter bygges for ruta Tromsø - Finnsnes - Harstad, et av Norges mest trafikkerte hurtigbåtsamband. Det første nye fartøyet vil bli levert i midten av februar.
Spent publikum
Publikum er spente på nybåtene. De er mer miljøvennligste.
Hurtigbåtene som har trafikkert Tromsø-Harstad de siste åra har vært miljøvernstinger i Troms med enorme utslipp, stort drivstofforbruk og en gigantisk overkapasitet. Bare i helgene har det tidvis vært noe plassmangel.
Vi kan derfor forvente oppstyr og bråk når nybåtene kommer, og passasjerer blir stående igjen på kaia - hyttende med neven i austavindsblåsten.
Det sies at anbud brukes for å gi forbrukerne økonomiske fordeler. Ja, monn det.
Reisende med hurtigbåter i Troms har slett ikke merket det. Billettprisene er forsatt skyhøye. Det samme er prisen på bussbilletter.
Vi er heller ikke garantert at standarden blir så mye høyere selv om det blir nye operatører. Det tror vi også 2010 vil fortelle oss.
Utlendinger inn
Utlandet gir også lokal konkurranse. Det finske selskapet Destia Oy skal sikre god framkommelighet på veiene i Lyngen de fire neste åra. Selskapet skapte sjokkbølger i det nordnorske entreprenørmarkedet da de dunket ut det statlige selskapet Mesta og fikk flere kontrakter, og det til nesten halv pris.
Det kan gi oss en pekepinn for hva vi kan vente i 2010.