Krise i russisk skipsindustri kan gjøre at russerne må senke oljeambisjonene i nord.
Russland må enten slippe til utenlandske selskaper eller senke ambisjonene på sokkelen i Barentshavet, konkluderer Fridtjof Nansens institutt i en ny analyse.
Den russiske skipsbyggingsindustrien er i dyp krise og vil ikke være i stand til å levere rigger og skip i stort nok omfang til å oppfylle de russiske planene for et nytt olje- og gasseventyr på russisk sokkel, mener forskerne Arild Moe og Lars Rowe.
Enormt behov
Dersom russerne skal oppnå sine petroleumsmål til havs, må nye rigger og skip bygges i et enormt omfang.
Målsettingen er å øke den årlige produksjonen på russisk sokkel til 110 millioner tonn olje og 160 milliarder kubikkmeter gass innen 2030.
For å klare dette sier det russiske industridepartementet at det er behov for 55 plattformer og flytende innretninger, 85 spesialiserte transportfartøy og 140 supplybåter.
Uforenlige mål
I rapporten, som er laget på oppdrag av Norges Rederiforbund, spør Moe og Rowe om Russland selv har kapasitet til å kunne dekke disse behovene.
Det korte svaret til forskerne er nei.
Russerne skal både bygge ut Stockman, øke leteaktiviteten og modernisere sin egen skipsbyggingsindustri samtidig. Disse målsettingene er uforenlige, går det frem av rapporten.
Forskerne tror Russland enten må akseptere et større utenlandsk engasjement - eller nedjustere sine egne offshoreambisjoner.
De tror det mest sannsynlige er at resultatet vil bli en kombinasjon av de to alternativene.
Begrenset
Den russiske offshoreindustrien disponerer i dag bare et sterkt begrenset antall spesialskip.
Forskerne mener behovet rett og slett ikke har vært der fram til nå.
Men med den kommende utbyggingen av Stockmanfeltet innledes en ny æra med rask utbygging av den arktiske kontinentalsokkelen, sier forskerne i rapporten.
Det skal ta tolv år å bygge ut Stockmanfeltet i tre utbyggingsfaser. Stockman-utbyggingen alene innebærer at det må bores 156 oljebrønner, noe som krever fire borerigger.
Disse riggene er ikke tilgjengelige i Russland. I tillegg vil et ferdig utbygd Stockman kreve 20 tankere som kan frakte gassen i flytende form vekk fra feltet og ut til markedet, såkalte LNG-tankere.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Utsatt leteboring
I 1999 ble en ny runde med petroleumsleting og lisenstildelinger annonsert.
Ni år senere er den fortsatt ikke gjennomført.
I mellomtiden har staten tatt grep og innført nye lover. Alle ressurser på sokkelen er nå definert som strategiske reserver som bare kan tildeles statlige, russiske selskaper, i praksis Gazprom og Rosneft.
Til tross for denne sentraliseringen og nasjonaliseringen mener Arild Moe og Lars Rowe at det fortsatt er rom for utenlandske selskaper.
De peker på at den nye lovgivningen er ikke til hinder for samarbeidsprosjekter med utenlandske selskaper så lenge lisensen ligger hos den russiske partneren.
Ordrer fra utenlandske selskaper vil sannsynligvis komme på kort varsel etter at det er avklart at det ikke finnes innenlandske alternativer, heter det i rapporten.
Høy risiko
De siste årene har norske og russiske selskaper samarbeidet om boretjenester, bygging av skip og oljerigger og ledelse av verft i Russland.
Disse erfaringene vil ifølge rapporten vise seg å være verdifulle i framtiden.
Likevel vil de fleste investeringene i russisk petroleumsindustri og verftssektor også i framtiden være forbundet med høy risiko, heter det i rapporten.