Skjerper sikkerheten ved frøhvelvet på Svalbard

Februar 2018. Genbanker fra hele verden er på plass for å deponere frø i Svalbard Globale Frøhvelv. Det er genbankenes egne ansatte som bærer kassene. Først gjennom ankomsttunnelen. Så inn i fjellhallene. Her skal frøene lagres for framtiden, i 18 minusgrader.

Førstkommende tirsdag skal nye kasser plasseres i hvelvet. Til stede er da både statsminister Erna Solberg og kollegene i FNs pådrivergruppe for bærekraftmålene.

Men i motsetning til tidligere deponeringer, må genbankene denne gang sette frøene fra seg på trammen. Deretter skal personell fra frøhvelvet bære kassene inn. Årsaken er skjerpet sikkerhet.

– Norge har fått ansvar for å passe på viktige frø fra ulike land. Det viktigste da er å passe på disse frøene på en best mulig måte, sier landbruksminister Olaug Bollestad (KrF).

Saken fortsetter under bildet

En av Norges mest kjente bygninger

Frøhvelvet på Svalbard har aldri vært åpent for offentligheten. Men jevnlig har både forskere, politikere og journalister fått besøke hvelvet, som ligger rett ved flyplassen i Longyearbyen.

Rundt én million frøprøver er deponert i det som er verdens største sikkerhetslager for frø. Hvelvet åpnet i 2008, og anses i dag som en av Norges mest kjente bygninger internasjonalt. Det eies av Landbruks- og matdepartementet. Driften skjer i samarbeid med Nordiskt Genresurscenter og den internasjonale stiftelsen Crop Trust.

I 2018 måtte ankomsttunnelen bygges om som følge av vannlekkasje. I forbindelse med ombyggingen til 200 millioner kroner ble også sikkerheten gått gjennom. Forsvarsbygg ble hentet inn for å gjøre en risikoanalyse av anlegget. I tillegg gjennomførte Politiets sikkerhetstjeneste en trusselvurdering. FNs organisasjon for ernæring og landbruk bidro også med sine anbefalinger.

Nå preges inngangspartiet av tre overvåkingskameraer. Samtidig er besøkspolitikken strammet inn. Kun de som driver anlegget får komme innenfor porten.

Ifølge Bollestad har det så langt ikke vært avdekket trusler mot frøhvelvet, men:

– Sikkerhetssituasjonen i verden har endret seg, sier Bollestad, som hentet støtte fra regjeringen før besøkspolitikken ble gjort strengere.

Frykter dårligere renommé

CropTrust liker dårlig at besøkspolitikken endres, noe stiftelsen gav sterkt uttrykk for i et brev til Landbruksdepartementet i fjor.

Manglende åpenhet kan føre til at frøhvelvet mister tillit i det internasjonale samfunnet, hevder Crop Trust. Et dårligere renommé kan igjen føre til mindre interesse fra potensielle givere og depositører. Derfor bør journalister og opinionsledere fortsatt få komme inn i hvelvet, skrev de i brevet.

Direktør i Crop Trust, Stefan Schmitz, ønsker ikke å utdype kritikken overfor NRK. Men han bekrefter at de holder fast på sitt syn.

I Nordiskt Genresurscenter er man derimot fornøyd med endringene som nå gjøres. Hvis noe skjer med hvelvet, kan nemlig konsekvensene bli ekstreme, forklarer direktør Lise Lykke Steffensen. Det er derfor det er så viktig at frøene blir oppbevart så trygt som mulig.

– Det skal bare én eneste person til, som ikke har noe å der å gjøre, sier Steffensen.

Olaug Bollestad tror ikke færre besøkende vil få konsekvenser for oppmerksomheten rundt frølageret. Hun mener nemlig det er oppdraget som skaper den store interessen, og ikke selve anlegget.

– Skulle det skje en katastrofe i et land, så har man backup i frølageret på Svalbard. Derfor kan vi ikke ta sjansen på å ha så lav sikkerhet at vi ødelegger mulighetene for et land å bygge seg opp igjen, sier landbruksministeren.