Hopp til innhold

Derfor er de skeptisk til åpen nettdebatt

Mener useriøse innlegg preger kommentarfeltene i landets nettaviser.

Nettdebatt

Er kommentarfelt og nettdebatt et gode for ytringsfriheten og sikrer deltakelse i demokratiet?

Foto: Illustrasjon: Fredrik Norum / NRK

I gårsdagens utgave av avisen Nordlys skrev journalist, Jørn Normann Pedersen, en kommentar med dette som tema.

Den satiriske kommentaren har blitt delt i sosiale medier over 3000 ganger.

– Svoveldryppenes konspirasjonsteorier

Selv forklarer Pedersen kommentaren sin slik:

– Den er ment som et forsøk på å ironisere litt over en del ytterpunkt som kan komme til syne i en del kommentarfelt på norske nettaviser. Særlig saker som handler om innvandringspolitikk, 17. mai-flagg, samer, romfolk og tigging, og påståtte samrøre mellom makteliten i Arbeiderpartiet og media. Mye tåler vi helt fint, mens noe bikker over i svoveldryppenes konspirasjonsteorier, sier han.

Kommentar

Nordlys-journalisten med satirisk innlegg i debatten om nettdebatter.

Foto: Faksimile/Nordlys

Nordlys-journalisten mener debattene ofte forringes på grunn av dette.

– Enkelte roper veldig høyt til det punktet hvor andre ikke gidder å delta, og på den måten blir det et ekkokammer for en debattkultur som jeg ikke vil beskrive som en positiv ting, sier han.

Forhåndsmodererer debatten

Gard Lehne Borch Michalsen

Redaktør Gard Lehne Borch Michalsen.

Foto: Finnmarken

Den nye redaktør i avisen Finnmarken og nåværende redaktør for Vesterålen Online og SortlandsAvisa, Gard Lehne Borch Michalsen, sier de krever fult navn og forhåndsmoderering på sine kommentarfelt.

– Vi godkjenner alle kommentarene på forhånd. Det var noe vi startet med etter en debatt om etableringen av et asylmottak. Moderering av innlegg gjør ikke at det blir færre innlegg, men at kvaliteten blir bedre, sier han.

Den påtroppende Finnmarken-redaktøren sier at han egentlig er for kommentarfelt på nettaviser.

– Det gjør det mulig å delta i debatt for dem som ikke skriver kronikker eller holder taler, og det blir ofte lest av flere folk enn kronikkinnleggene. Så i prinsippet gir det anledning til å delta i debatten, sier han.

Men han innrømmer at spesielt saker som omhandler samisk politikk eller asylpolitikk er blant verstingene.

– Ja, ofte blir de gode innleggene usynlig i støyen av alt det andre. For eksempel debatten om 17. mai-flagg vekker følelser som går ut over enhver rasjonell debatt. Skal man ha en god debatt så må det røktes, mener han.

Lisens og samepolitikk

Redaktør Pål Hansen

Regiondirektør i NRK Troms og Finnmark, Pål Hansen, merker at debatten vris inn i samme spor når det er snakk om samer eller NRK.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Regiondirektør i NRK Troms og Finnmark, Pål Hansen, er mer tvilende til om kommentarfeltene er et gode for ytringsfriheten og om det sikrer god nok deltakelse i demokratiet.

– Jeg er mer i tvil om det. Følger man med på debattene, så er det noen gjengangere som kommer fort på banen og så går debatten inn på et spor som ikke er en berikelse for det offentlige ordskifte. For eksempel i samepolitiske spørsmål, så er verdien av debatten ganske liten. Det samme gjelder enhver sak som omhandler NRK – det ender bare opp i en diskusjon om lisens eller ikke.

Han trekker også fram eksempelet om muslimske Amal Aden, som våknet opp til 146 trusler på telefonen sin etter at hun deltok på homoparaden i Oslo i helgen.

– En ting er jo anonyme ytringer, men selv med navn må det modereres. Det handler lite om ytringsfrihet, men blir nesten det man kan kalle for rent søppel.

Kan kritisere Stoltenberg

NRK-redaktøren sier at man skal ha stor takhøyde for kritiske ytringer.

– Det er godt mulig å være dypt uenig med Jens Stoltenberg og mene at politikken hans er uheldig for landet, men man kan ikke kalle ham en komplett idiot og utbrodere med konspirasjonsteorier – da er det ingen berikelse av debatten, sier Hansen.

Han tror mange ville hatt godt av å tenke seg om én gang før de ytrer seg i nettdebattene.

– Mange skriver grove karakteristikker under fullt navn. Men oppfører man seg slik når man et ute i frisk luft og blant andre folk? Kommer man med så grove karakteristikker da? Jeg pleier å si at hvis du er irritert på noen, så ikke skriv e-post, men si det heller til dem. Det blir annerledes ordlagt når man banker på tastaturet – der er det ikke noe filter, sier han.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark