Hopp til innhold

– Hatsk nettdebatt førte til 22. juli

– Norske politikere overså den islamhatske debatten på nett. Prisen vi måtte betale var 22. juli, mener forfatter.

Øyvind Strømmen

I en ny bok beskylder Øyvind Strømmen norske politikere for å ha vært naive når det gjelder islamhatere på nett.

Foto: Roald, Berit / SCANPIX

– Om man lar en hatretorikk blomstre, noe den har gjort på norske nettsteder, er det åpenbart et potensial for vold. Det er noe av det jeg vil ha frem i denne boka, sier journalist og forfatter Øyvind Strømmen.

– Naive norske politikere

Høyblokka

Skader på Regjeringskvartalet etter 22.7.

Foto: Johansen, Erik / SCANPIX

Han har skrevet boka «Det mørke nettet. Om høyreekstremisme, kontrajihadisme og terror i Europa», der han beskylder norske politikere for å ha vært lite oppdatert og dessuten naive ovenfor voldspotensialet i nettdebatten fra islamhatere før 22. juli.

– Det har ikke vært noen diskusjon om faren fra høyreekstreme blant norske politikere. Erfaringer fra andre land viser at det har vært en fare hele veien, men ingen har tatt det alvorlig her, sier Strømmen.

Etter 22. juli var det flere som tok til ordet for at terrortrusselen fra høyre ikke har blitt tatt alvorlig nok.

I boka skildrer Strømmen et nettunivers av muslimhatere. Han beskriver og navngir sentrale kontrajihadister i det norske og internasjonale miljøet av og bloggere.

– Fraværende medier

Også mediene mener han har vær uinteresserte og fraværende når det gjelder å se faren som bygde seg opp med utgangspunkt i disse bloggmiljøene. Han trekker spesielt frem Hegnar Onlines nettforum og skriver: «...Det har langt på vei vært en sydende pøl av hat mot både innvandrere, regjeringen og den politiske venstresiden».

– Retorikken bidrar til polarisering og konflikt. 22. juli var en ekstrem pris å betale, men aksjoner kan også komme i mindre skala og kan dreie seg om mindre ting enn dette.

Anders Behring Breivik

– Anders Behring Breivik er ingen ensom ulv, sier forfatter.

Foto: Politiet

I boka prøver han å sette terrorangrepet 22. juli inn i den sammenheng det hører hjemme. Han mener mange bortforklarer Breivik som en ensom ulv og en gærning uten grunn.

– Anders Behring Breivik er ingen ensom ulv. Han støtter seg på et internasjonalt, ideologisk bloggmiljø, som omtaler seg selv som kontrajihadister. Han er ikke alene om denne type tenkning, og det er viktig å se.

– Tusenvis av muslimhatere i Norge

Strømmen mener miljøet han beskriver ønsker å fremstille seg som islamkritikere, men at de sprer hat og konspirasjonsteorier som kan lede til handlinger, eksempelvis som 22. juli.

– Du navngir flere islamfiendlige nordmenn i boka, men hvor stort er egentlig dette miljøet?

– Det er vanskelig å si fordi mye av dette foregår på internett. Det er et internasjonalt miljø, og de har ikke årsmøter, for å si det sånn.

– Jeg har anslått at det finnes et par hundre mennesker i miljøet, som i en gitt situasjon ville bruke vold. Rundt disse eksisterer et ideologisk omland som etter min oppfatning består av tusenvis. Det kontrajihadistiske miljøet er større en det tidligere høyerekstreme miljøet har vært i Norge etter 1968.

– Norske mediehus avler ekstremister

Strømmen sier at en del av de drøyeste bloggforaene har forsvunnet fra nettet etter 22. juli, feks «Antijihad Norge», som han siterer fra i boka.

– Det som betraktes som viktig i dette miljøet i dag foregår internasjonalt. Gates of Vienna, der Fjordman er en aktiv blogger, The Brussels Journal, Tundra Tabloids og Vlad Tepes er alle kontrajihadistiske nettsider.

Øyvind Strømmen

Øyvind Strømmen

Foto: Thor Brodreskift / CappelenDamm

Forfatteren mener mange av de ekstremistiske utsagnene skrives på norske nettfora under mediehus der ubehagelige utsagn overhodet ikke blir moderert.

– Kommentarfeltet hos for eksempel Dokument.no samler en del av de høyreekstreme typene, til tross for at nettstedet har tatt avstand for eksempel fra Fjordman.

– Miljøet er svekket etter 22. juli

Breivik skjøt seg selv i foten da han begikk terrorhandlinger på norsk jord. Det høyreekstremistiske miljøet i Norge er svekket etter det han gjorde.

Strømmen tror ikke lenger norske politikere tar lett på høyreekstremisme etter 22. juli, men er redd for at de skal ta for lett på andre trusselbilder som også finnes i dag.

– Terrortrusselen er sammensatt. Man må være realistisk å se på hvilke type ekstreme miljøer som finnes i Norge, sier han.

Konspirasjonsteorier hersker

Han mener det mest ekstreme miljøet som er viktig å vokte i dag preges av konspirasjonsteorier, der man tror det er en slags skjult verdensorden som styrer alt.

– Man har funnet sammen på nettet i konspirasjonsteorier, spesielt knyttet til frimurerlosjen og denne type ting. Her finner man også holocaustnekting og jødehat. Miljøet er i tillegg knallhardt i sin kritikk mot finanseliten.

Han mener miljøet har koblinger til det høyreekstreme, men også til grupper som kobles til venstresiden av politikken, og at deres usensurerte ytringer på sikt kan gi utslag i politisk vold.

– Disse gruppene bør være en del av et bildet når man diskuterer terrortrusler. Jeg har skrevet en bok om én side av dette, men det finnes andre typer miljøer. Radikale islamister er også en del av trusselbildet og bør tas på alvor.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)