NRK Meny
Normal

– Hatsk nettdebatt førte til 22. juli

– Norske politikere overså den islamhatske debatten på nett. Prisen vi måtte betale var 22. juli, mener forfatter.

Øyvind Strømmen

I en ny bok beskylder Øyvind Strømmen norske politikere for å ha vært naive når det gjelder islamhatere på nett.

Foto: Roald, Berit / SCANPIX

– Om man lar en hatretorikk blomstre, noe den har gjort på norske nettsteder, er det åpenbart et potensial for vold. Det er noe av det jeg vil ha frem i denne boka, sier journalist og forfatter Øyvind Strømmen.

– Naive norske politikere

Høyblokka

Skader på Regjeringskvartalet etter 22.7.

Foto: Johansen, Erik / SCANPIX

Han har skrevet boka «Det mørke nettet. Om høyreekstremisme, kontrajihadisme og terror i Europa», der han beskylder norske politikere for å ha vært lite oppdatert og dessuten naive ovenfor voldspotensialet i nettdebatten fra islamhatere før 22. juli.

– Det har ikke vært noen diskusjon om faren fra høyreekstreme blant norske politikere. Erfaringer fra andre land viser at det har vært en fare hele veien, men ingen har tatt det alvorlig her, sier Strømmen.

Etter 22. juli var det flere som tok til ordet for at terrortrusselen fra høyre ikke har blitt tatt alvorlig nok.

I boka skildrer Strømmen et nettunivers av muslimhatere. Han beskriver og navngir sentrale kontrajihadister i det norske og internasjonale miljøet av og bloggere.

– Fraværende medier

Også mediene mener han har vær uinteresserte og fraværende når det gjelder å se faren som bygde seg opp med utgangspunkt i disse bloggmiljøene. Han trekker spesielt frem Hegnar Onlines nettforum og skriver: «...Det har langt på vei vært en sydende pøl av hat mot både innvandrere, regjeringen og den politiske venstresiden».

– Retorikken bidrar til polarisering og konflikt. 22. juli var en ekstrem pris å betale, men aksjoner kan også komme i mindre skala og kan dreie seg om mindre ting enn dette.

Anders Behring Breivik

– Anders Behring Breivik er ingen ensom ulv, sier forfatter.

Foto: Politiet

I boka prøver han å sette terrorangrepet 22. juli inn i den sammenheng det hører hjemme. Han mener mange bortforklarer Breivik som en ensom ulv og en gærning uten grunn.

– Anders Behring Breivik er ingen ensom ulv. Han støtter seg på et internasjonalt, ideologisk bloggmiljø, som omtaler seg selv som kontrajihadister. Han er ikke alene om denne type tenkning, og det er viktig å se.

– Tusenvis av muslimhatere i Norge

Strømmen mener miljøet han beskriver ønsker å fremstille seg som islamkritikere, men at de sprer hat og konspirasjonsteorier som kan lede til handlinger, eksempelvis som 22. juli.

– Du navngir flere islamfiendlige nordmenn i boka, men hvor stort er egentlig dette miljøet?

– Det er vanskelig å si fordi mye av dette foregår på internett. Det er et internasjonalt miljø, og de har ikke årsmøter, for å si det sånn.

– Jeg har anslått at det finnes et par hundre mennesker i miljøet, som i en gitt situasjon ville bruke vold. Rundt disse eksisterer et ideologisk omland som etter min oppfatning består av tusenvis. Det kontrajihadistiske miljøet er større en det tidligere høyerekstreme miljøet har vært i Norge etter 1968.

– Norske mediehus avler ekstremister

Strømmen sier at en del av de drøyeste bloggforaene har forsvunnet fra nettet etter 22. juli, feks «Antijihad Norge», som han siterer fra i boka.

– Det som betraktes som viktig i dette miljøet i dag foregår internasjonalt. Gates of Vienna, der Fjordman er en aktiv blogger, The Brussels Journal, Tundra Tabloids og Vlad Tepes er alle kontrajihadistiske nettsider.

Øyvind Strømmen

Øyvind Strømmen

Foto: Thor Brodreskift / CappelenDamm

Forfatteren mener mange av de ekstremistiske utsagnene skrives på norske nettfora under mediehus der ubehagelige utsagn overhodet ikke blir moderert.

– Kommentarfeltet hos for eksempel Dokument.no samler en del av de høyreekstreme typene, til tross for at nettstedet har tatt avstand for eksempel fra Fjordman.

– Miljøet er svekket etter 22. juli

Breivik skjøt seg selv i foten da han begikk terrorhandlinger på norsk jord. Det høyreekstremistiske miljøet i Norge er svekket etter det han gjorde.

Strømmen tror ikke lenger norske politikere tar lett på høyreekstremisme etter 22. juli, men er redd for at de skal ta for lett på andre trusselbilder som også finnes i dag.

– Terrortrusselen er sammensatt. Man må være realistisk å se på hvilke type ekstreme miljøer som finnes i Norge, sier han.

Konspirasjonsteorier hersker

Han mener det mest ekstreme miljøet som er viktig å vokte i dag preges av konspirasjonsteorier, der man tror det er en slags skjult verdensorden som styrer alt.

– Man har funnet sammen på nettet i konspirasjonsteorier, spesielt knyttet til frimurerlosjen og denne type ting. Her finner man også holocaustnekting og jødehat. Miljøet er i tillegg knallhardt i sin kritikk mot finanseliten.

Han mener miljøet har koblinger til det høyreekstreme, men også til grupper som kobles til venstresiden av politikken, og at deres usensurerte ytringer på sikt kan gi utslag i politisk vold.

– Disse gruppene bør være en del av et bildet når man diskuterer terrortrusler. Jeg har skrevet en bok om én side av dette, men det finnes andre typer miljøer. Radikale islamister er også en del av trusselbildet og bør tas på alvor.