– Sjøørrettbestanden er i fare

Havforskerne har aldri funnet så mye lus langs Norskekysten som i 2014.

Sjøørret med lakselus

Lakselus har sannsynligvis redusert bestanden av sjøørret langs store deler av Norskekysten. Den kan også ha ført til mindre laks enkelte steder.

Foto: Gisle Sverdrup/Norges jeger- og fiskeforening

– Havforskningsinstituttet har i mange år overvåket lakselussituasjonen på oppdrag fra Mattilsynet, og jeg må beklageligvis si at slik situasjonen i år er at vi aldri har funnet så mye lus langs norskekysten før.

Pål Arne Bjørn

Pål Arne Bjørn er seniorforsker ved Havforskningsinstituttet, og har i dag offentliggjort rapporten for overvåking av lakselus for 2014. Her konkluderes det med at det er et vanskeligere år for sjøørreten enn kanskje noen gang tidligere på grunn av parasitten.

Foto: Havforskningsinstituttet

Det sier Pål Arne Bjørn som er seniorforsker ved Havforskningsinstituttet, som leder det nasjonale overvåkingsprogrammet av lakselus på vill laksefisk.

I dag ble rapporten fra årets feltarbeid offentliggjort. Undersøkelser utført mellom april og oktober viser at lusesituasjonen har rammet spesielt sjøørreten hardt.

Havforskninsinstituttet konkluderer med at mange lokale sjøørretstammer har hatt skadelige nivåer av lus.

– 2014 er et år med betydelige luseangrep langs norskekysten. Vi har aldri funnet så mye lus før, spesielt ikke så mye som har vært i sommer og på sjøørreten, sier Bjørn.

Lakselus

Bildet viser ryggen på en hannlaks tatt i Altaelva i høst. Paul Kristian Olaussen talte mer enn 35 lakselus til sammen, både på ryggen, hodet og under buken. Olaussen har vært fiskeguide i elva gjennom mange år, men har aldri sett en villaks med så mye lus tidligere. Den kan ha vært mottakelig som følge av sykdom, men kan og ha svømt gjennom et område med mye lus.

Foto: Paul Kristian Olaussen

– All grunn til bekymring

Sjøørreten brukes som en indikator for å måle andelen lus også på vill laksefisk, etter som den oppholder seg langs kysten gjennom hele sommeren.

Nå viser undersøkelsene at lusepresset fra Ryfylke til Nord-Trøndelag har vært så høyt at sjøørret kan ha strøket med.

– En av grunnene er at oppdrettsnæringen har blitt veldig stor langs norskekysten. Vi vet at det er en stor sammenheng mellom produksjon av oppdrettslaks, hvor mye lus oppdrettsfisken har, og hvor mye lus det er på vill laksefisk, sier Bjørn.

Andre årsakerkan være at medisinene oppdrettsnæringen bruker mot lus virker dårligere enn før. Samtidig har lakselusa hatt gode vekstforhold med en varm sommer, forteller Bjørn.

For vill laksesmolt har det gått bedre enn for sjøørreten, etter som den kun svømmer forbi på vei ut på beitevandring og tilbake igjen som voksen. Det beroliger likevel ikke seniorforsker Pål Arne Bjørn.

– Det er definitivt grunn til å være bekymret. Vi har sett de siste årene at lusemengden på vill laksefisk er økende, samtidig som vi vet at oppdrettsnæringen sliter med å bekjempe lus i enkelte områder. Fortsetter dette til neste år, ser det verre ut for laksesmolten, sier Bjørn.

– En vrien situasjon

Ketil Rykhus sier seg enig i at økt andel oppdrett er en av årsakene til utviklingen med mer lakselus. Han er ansvarlig for lusebekjempelse i Fiskeri og Havbruksnæringens Landsforening (FHL). Han mener oppdrettsnæringen er i stand til å holde lusenivået nede på et akseptabelt nivå over de største delene av kysten.

FHL ansatte Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening

Ketil Rykhus i Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening.

Foto: Siv Dolmen / FHL

– Når antallet verter i sjøen øker så øker sikkert antallet lakselus også, om man ikke klarer å holde nivåene nede. Det er noe av utfordringen vår, når vi ikke har fått det omfanget av alternativer til legemidler som vi ønsker, sier Rykhus, og sender dermed ballen videre til myndighetene.

– Ser man landet under ett så er det ikke unaturlig med mye lus på denne tiden av året, noe vi og har sett de siste årene, sier Ketil Rykhus, som er oppdretternes koordinator i kampen mot lakselusa.

Han etterlyser en evaluering av luseforskriften, for å se om regimet som eksisterer i forhold til lus er hensiktsmessig.

– Vi mener at den ikke er det, og at vi kunne hatt en annen situasjon i forhold til legemiddelbruken, og med like lave lusenivåer, dersom dette har vært gjort på en litt annen måte, sier Rykhus.

– Sårbar situasjon i nord

Lengst nord i landet er man fortsatt i en bedre situasjon enn i resten av landet. Det er fortsatt kaldere i havet, og det er større avstand mellom oppdrettsanleggene enn lenger sør i landet.

– Det er en sårbar situasjon. Oppdrettsnæringen øker i nord, og vi vet at de også her begynner å få problemer dem nedsatt effekta av medisinene mor lakselus. Det kan bety at vi kan stå foran en mer alvorlig situasjon også her, noe man bør være klar over, sier Bjørn.

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker

Fikseriminister Elisabeth Aspaker ble i forrige uke anklaget for arroganse av en rekke ordførere som hadde tatt turen til Stortinget for å uttrykke sin bekymring for villaksen med tanke på lakselus. Ministeren har foreslått å la oppdrettsnæringen vokse med ytterligere fem prosent fra neste år.

Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

I Alta kommune, der Altafjorden er en av dem som overvåkes, er politikerne enige om at de ikke vil ha mer oppdrett.

– Det er tverrpolitisk enighet i Alta kommune om at vi ikke ønsker ikke at oppdretterne skal tillates å vokse før de har fått kontroll på luseproblemet. Det sier heldigvis også fylkespolitikerne, Fiskeridirektoratet og Mattilsynet nei til og. Vi har ikke råd til å gamble med villaksen og sjøørreten vår, sier fungerende ordfører Ronny Berg.

Områdene som er hardest rammet er: Ytre Hardangerfjordsystemet og Herdlafjorden, ytre deler av Sognefjorden, ytre deler av Romsdalsfjordsystemet, ytre deler av Trondheimsfjorden og Hitra, områder utenfor Namsenfjorden og
områder av Nordland.