Nye områder å oppleve, men lite sel og bare et par sultne isbjørner å se. Det er klimaendringene på Svalbard i et nøtteskall, slik turistene kan oppleve dem i mars.
– Så vidt jeg vet er det første gang noen har vært på en slik båtekspedisjon på vestkysten av Spitsbergen i mars måned, sier Ole Jørgen Liodden i selskapet WildPhoto Travel. Allerede 18. mars kunne de ta fatt på årets første tur.
Liodden er prisbelønt naturfotograf og har 30 Svalbard-reiser bak seg siden 2003. På disse få årene har det åpnet seg nye farvann.
– Tidligere var det tung drivis på forsommeren og stort sett ikke mulig å gå inn verken i Hinlopen eller mot Nordaustlandet. Det var mye lettere å komme seg rundt i mars i år enn det var i juni for sju-åtte år siden og før det. Det har vært enorme endringer bare i et tiårsperspektiv, sier Liodden.
Havis som smelter åpner nye områder for naturfotograf og guide Ole Jørgen Liodden, men han frykter konsekvensene for dyrelivet.
Foto: Knut-Sverre HornRekordvarm februar
Samtidig har årets vintervær vært uvanlig varmt, med global temperaturrekord i februar og 10,6 grader over normalen på Svalbard.
– Vi merker El Nino-situasjonen med varme havstrømmer. Temperaturen i lufta har vært veldig høy i Svalbard og Arktis. Fjordisen har ikke lagt seg i januar–februar som vanlig. Men midt i mars sank temperaturen betydelig. Vi hadde 15–20 minusgrader, og i løpet av en uke begynte isen å legge seg, også i fjordene.
Mangelen på is betyr at selen trekker andre steder.
– Spesielt i 2013 var det et år hvor mange av gjestene våre reagerte på isbjørner som satt på øyer uten is og var avmagret. De så ut til å sulte og ha det fælt, sier Liodden.
Forskere: Isbjørnen har det bra
Tilstanden for isbjørnen er likevel langt mindre dramatisk enn det turistene kan få inntrykk av, sier Kit M. Kovacs, seniorforsker ved Norsk Polarinstitutt.
Bjørnene har i stor grad tatt i bruk andre områder, og tellingene viser ingen nedgang i bestanden det siste tiåret.
– Kroppskondisjonen deres har ikke endret seg over tre tiår, sier Kovacs.
Når man likevel kan se magre bjørner, har det en naturlig forklaring.
– Tidligere ble svekkede bjørner skutt under jakta. Etter at de ble fredet tidlig på 70-tallet, dør de nå av alderdom. Det er første gang på mange år at det skjer, sier Kovacs.
Samtidig er det trolig et spørsmål om tid før isbjørnbestanden blir påvirket av 20 uker mindre med sjøis i året.
– Vi begynner å se små endringer. Antall unger per binne i snitt har vist en lite nedgang, sier Kovacs.
To isbjørner på ti dager var alt en gruppe turister fikk se på Svalbard i mars. Dyrene trakk bort med isen, men de lever fortsatt, ifølge forskeren.
Foto: Roy Mangersnes / WildPhoto
