Den russiske gasskjempen Gazprom, som eier rettighetene til Sjtokman-feltet i Barentshavet, har problemer.
Russland har verdens største gassreserver, men greier knapt nok å dekke eget forbruk. Det kan få store økonomiske og politiske følger, også for
landets forhold til omverdenen.
Russland har de siste årene dekket rundt en fjerdedel av
gassetterspørselen i Vest-Europa. Det mange ikke vet, er at mye
av gassen slett ikke er russisk.
Gazprom har i årevis kjøpt store mengder billig gass i Sentral-Asia, for deretter å selge den dyrt til det europeiske markedet.
Milliardene har strømmet inn, noe som også har kommet selskapets
største eier, den russiske stat, til gode. Hver fjerde skatterubel har de siste årene kommet fra Gazprom, som både nasjonalt og internasjonalt har vært motoren i Kremls forsøk på å gjenreise Russlands storhet.
Slutt
Nå har de sentralasiatiske statene fått nok, vel vitende om at
Gazprom har tatt både tre og fire ganger så mye for gassen, som
de selv har fått.
Alt i 2006 undertegnet Turkmenistan en 30-årskontrakt med Kina,
som skal kjøpe store mengder gass og finansiere en ny rørledning
til Xinjiang-provinsen.
- Kina har en type handlekraft som både Russland og Vesten
mangler. De har også en klar geopolitisk fordel med sin billige
arbeidskraft, sier Indra Øverland som leder energiprogrammet ved
Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
Turkmenistan har også inngått en tilsvarende avtale med Iran og
har i tillegg lovet å eksportere gass via Nabucco-rørledningen
fra Tyrkia til Østerrike.
USA og EU håper å ha rørledningen ferdig i 2013.
Med disse avtalene som brekkstang, har turkmenerne nå tvunget
Gazprom til å betale europeiske priser for gassen. Kasakhstan
og Usbekistan har sikret seg tilsvarende avtaler med den
russiske gasskjempen, som dermed mister store inntekter.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Fallende produksjon
Samtidig med at Gazprom må betale mer for gassen fra
Sentral-Asia, synker landets egen produksjon.
- Produksjonen faller med rundt 25 milliarder kubikkmeter i
året. Tre av de fire største feltene er nå på vei ned, mens det
fjerde er på topp, konstaterer seniorforsker Arild Moe ved
Fridtjof Nansens Institutt.
- Gazprom har ikke åpnet nye gassfelt siden 1991, og det vil etter
alt å dømme gå flere tiår før produksjonen fra Sjtokman-feltet i
Barentshavet og de rike feltene på Yamal-halvøya lenger øst
kommer skikkelig i gang. Jeg vedder på at det ikke kommer gass fra Sjtokman før i 2020, sier Øverland.
Bellona tror gassen fra Barentshavet tidligst vil begynne å
strømme i 2035, om russerne da lykkes med å skaffe den
nødvendige kapital og teknologi.
Langt fram
- Russerne har nye felter, men det tar lang tid å utvikle dem.
Det har ikke skjedd mye de siste årene, og det skjer fortsatt
ikke mye. Gazprom er et utrolig ineffektivt selskap, mener
Øverland.
Selskapet har i altfor liten grad brukt rekordinntektene på
nyinvesteringer innen leting, utvinning og infrastruktur, mener
han.
Moe er enig.
- De har spredt seg mye i bredden og lengden, men burde kanskje
ha gått mer i dybden, mener han.
Mangel på gass for eksport, fallende gasspris og økende skepsis
blant utenlandske banker og investorer, har bidratt til kursras
på Gazprom-aksjen det siste halvåret.