Stortingsrepresentanten fra Nordland er oppgitt over fagsjargong og snirklete formuleringer i dokumentene han leser. De handler om hvem som skal få tilgang til milliardverdiene i havet, i form av enorme kvoter på torsk og andre fiskearter.
En viktig sak for det norske demokratiet – men en håpløs sak å sette seg inn i, sier Jørgensen om regjeringens kvotemelding.
– Det Fiskeridepartementet leverer, er preget av et stammespråk som er nesten helt umulig å forstå.
Selv om han har vært både fisker og fiskerijournalist før han kom på Stortinget, må han anstrenge seg for å fatte hva som menes.
– Dette språket er myntet på en liten elite av byråkrater. Jeg vil gå så langt som å si at denne språkføringen er en grunn til at det er vanskelig å få store nasjonale debatter om fiskeripolitikken.
– Man kan rett og slett oppleve og føle seg som en idiot når man sitter og leser det. Jeg er spent på å høre om fiskeriministeren selv forstå det han har lagt ut på høring, sier Jørgensen.
En jobb å gjøre
Det siste får ikke NRK svar på. Vi har bedt om intervju med Bjørnar Skjæran, men får bare skriftlig kommentar fra kommunikasjonssjefen hans, Hanne Skodje.
Hun sier departementet har som mål å omtale fiskeripolitikken slik at folk forstår.
«Utfordringen er å bruke etablerte begrep som er velkjent i bransjen samtidig som de er forståelig for folk flest. Jeg skal være den første til å innrømme at det kan være komplekst å kommunisere godt om trålstiger og fordeling av strukturkvoter – her har vi en jobb å gjøre, og vi skal gjøre vårt beste for å hjelpe leserne å forstå.»
Når ikke samfunnsmålene
Jørgensen minner om at den norske fiskeripolitikken har fått hard medfart av Riksrevisjonen. Politikken når ikke de målene som er satt for samfunnet. Kystsamfunnene har mistet arbeidsplasser.
– Hva slags debatt blir det på Stortinget når grunnlaget er som dette?
– Det blir mest sannsynlig ingen debatt, og i alle fall ikke en opplyst debatt.
Jørgensen mener noen grupper er tjent med at det blir lite kritisk søkelys på fisk og kvoter:
– I dette tilfellet er det helt klart at det er dem som i dag har store fiskerirettigheter og kvoteressurser som tjener på det. I Rødt har vi en helt klar forventning om at vi skal få en omfordeling av fiskeriressursene. Da er vi helt avhengig av at kystsamfunnene rundt omkring kan klare å delta i debatten.
– Bevisst tåkelegging
Det er ikke tilfeldig at kvotemeldinga er umulig å forstå for de fleste, sier Tom Vegar Kiil, leder i Norges Kystfiskarlag.
– Vi ser at straks det kommer vanskelige tema som skal behandles, så gjøres det ekstra vanskelig gjennom å tåkelegge debatten og økt bruk av stammespråk. Ting kan sies mye enklere.
– Mener du noen har interesse av bevisst tåkelegging?
– Ja, det mener jeg. Det har jeg sagt i mange år. Jeg tror enkelte har en agenda med å gjøre det så vanskelig at politikerne vegrer seg for å gjøre de rette valgene, sier Kiil.
– Det blir gjort så vanskelig at man ikke forstår hvor enkelt fiskeripolitikk faktisk er. For det er ikke så vanskelig. Det er enkle løsninger som må til, sier Kiil.
Kystfiskarlaget ønsker seg en omfordeling av kvotene, og krav om at mer av fisken blir bearbeidet langs kysten. I dag blir altfor mye eksportert og bearbeidet i lavkostland, sier han.
Tror på politikerne
Leder Kåre Heggebø i Norges Fiskarlag har forståelse for at folk sliter med byråkratspråket.
– Det er et stammespråk og en fagterminologi som er vanskelig tilgjengelig. Litt pedagogikk her kunne gjort det på en enklere måte.
Han tror likevel politikerne klarer å trenge igjennom.
– Jeg tror ikke at vi skal risikere – jeg håper alle fall ikke at vi skal risikere – at det blir gjort ting på sviktende kunnskapsgrunnlag av politikerne, sier Heggebø.