Professor i psykologi ved UiT, Charlotte Reedtz, mener koronatiltakene ikke står i forhold til smittens risiko.
Foto: NRK– Det politiske landskapet har endret seg til å bli en nasjonal lydighetskonkurranse, sier professor i psykologi ved UiT, Charlotte Reedtz.
Hun forsker på barn og unges psykiske helse, og er bekymret for nedstegningen av samfunnet.
– Man kappes om å ha de strengeste tiltakene for hele befolkningen i hele landet, lengst mulig. Og det uten at man har veid kostnaden og effekten av de tiltakene man setter inn, opp mot kostnadene og konsekvensene.
På «Helgemorgen» i NRK P2 sa Reedtz at alle burde ta grunnleggende smitteverntiltak på alvor. Men hun mener tiltakene må styres etter hvor mange som faktisk blir syke, og ikke antall smittede.
– Problemet med smitteverntiltakene som myndighetene har satt inn er at de står ikke i forhold til den risikoen som smitten representerer, sier Reedtz.
Færre døde
Hun viser til at Norge ligger blant de nederste landene på den internasjonale statistikken over antall alvorlige syke og døde av korona.
Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sier flere smittede fører til flere innleggelser.
Foto: NRK– I fjor var det færre som døde i Norge, enn det som er normalt. Sånn at det er ikke en sammenheng i mellom positive tester i ungdomsbefolkninga og sykehusinnleggelser, sier Reedtz.
Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sier det er en tydelig sammenheng mellom utviklingen i antall smittede og sykehusinnleggelser.
– Nå når smittetilfellene har mer enn doblet seg på få uker så ser vi også at innleggelsene har økt fra rundt 70 til 160, sier Nakstad.
– Det er sånn at den gruppen som i størst grad blir innlagt på sykehus er personer i 50-årene. Etterfulgt av de i 40-årene og de i sekstiårene.
Andre utfordringer
Norge har klart seg bra gjennom pandemien. Professor Charlotte Reedtz erkjenner at strenge smitteverntiltak har hatt effekt.
– Vi har klart å redusere antall alvorlig syke og døde. Men har vi klart oss så bra? Er det bare antall syke og døde som skal måles, spør hun.
Reedtz viser til den høye arbeidsledigheten i Norge.
– I tillegg har vi har stor økning i pyskiske helseproblemer, sosiale og emosjonelle problemer, i en bred andel av barn og ungdom. På mange parametere klarer vi oss faktisk mye dårligere etter alle disse tiltakene.
– For lydige
Professor Charlotte Reedtz er spesielt bekymret for barn og unge.
– Det er ingen tvil om at det er barn og unge som bærer den største byrden av smitteverntiltakene i Norge. Og det finnes etterhvert mange studier som viser at både adferdsproblemer, konsentrasjonsproblemer, ensomhet, depresjon og angst har økt veldig, både i yngre og eldre aldersgrupper.
– Du mener at barn og unge bør gjøre litt opprør og ikke være så lydige, er det tidspunktet å gjøre det på?
– Ja, jeg tenker at dette er et veldig godt tidspunkt å sette fokus på effekten av de smitteverntiltakene som velges. Og jeg mener at alle, ikke bare ungdommer, er for lydige, sier Reedtz.
Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad deler Reedtz bekymring for barn og unge.
Mari Holm Lønseth (H) frykter konsekvensene av nedstengningen.
Foto: Trondheim kommune– Og det er grunnen til at vi i hele denne pandemien har jobbet for at barn og unge skal skjermes mest mulig, sier Nakstad.
– Vi har jobbet i snart 12 måneder med utbygging av testkapasitet nettopp for å fange opp smitte før den kommer inn i skoler og barnehager. Vi driver massetesting nå i Oslo og flere byer for å holde skolene åpne. Sånn at det gjøres en enorm innsats i Norge for at barn og unge skal skjermes.
Frykter «ny pandemi»
Stortingsrepresentant Mari Holm Lønseth (H) viser til at pandemien har bidratt til å forsterke psykiske plager. For noen har den gitt nye plager.
«Psykiske helseplager må ikke bli den neste pandemien», skrev hun denne uken i Nordnorsk debatt. Til NRK sier Lønseth at hun er svært bekymret for folks psykiske helse.
– Vi trenger mer kunnskap om hvem som sliter og hvilken hjelp de trenger, sier hun.
– Synes du nedstengningen din regjering står bak - og de psykisk helsemessige konsekvensene av den - står seg i forhold til virusets farlighet?
– Det har vært helt nødvendig å innføre strenge smitteverntiltak for å unngå smitte og død, sier Lønseth.
Hun sier videre det er innført tiltak for å begrense de psykiske plagene som kan oppstå.
– Kommunene har fått tydelige beskjeder om at helsesykepleiere skal sørge for en åpen dør for barn og unge, fremfor å smittespore eller ta koronaprøver. Hjelpetelefonene har fått støtte. Det har også kommunene, studentsamskipnadene, sykehusene og frivilligheten fått for å hjelpe mange gjennom en vanskelig tid.
Regjeringen har satt ned et utvalg som skal se på hvordan pandemien har påvirket den psykiske helsa til folk. Innen 30. april skal utvalget levere sine forslag til tiltak.
LES OGSÅ:
