Polhavet smelter: Regjeringa gir 1 milliard kroner til polarforskning

Statsministeren, forsknings- og høyere utdanningsminister og næringsministeren er tirsdag på besøk på UiT Norges arktiske universitet.

Der lanserer de ei storsatsing på forskingsarbeid i Arktis.

De vil bruke 1 milliard kroner på prosjektet «Polhavet 2050».

– Polhavet er i endring. Det er ikke annet en dramatisk i et historisk perspektivet. Det er en stor, kald boks som åpner seg i Arktis.

Det sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Forskere har de siste årene sett at isen i Polhavet smelter raskt.

Etter en klimatokt i fjor var forskere fra Norsk Polarinstitutt tydelig på at Polhavet vil være ugjenkjennelig i 2100.

De neste tiårene vil Polhavet endre seg dramatisk fra et rolig, isdekt hav til et mer åpent hav med sterkere havstrømmer.

Derfor starta UiT i fjor prosjektet Polhavet 2025.

• Les også: Polhavet smelter: – Endringene er enorme og dramatiske.

Vil bruke kunstig intelligens

«Polhavet 2050» er et prosjekt som skal samle 18 forskningsinstitusjoner.

Når regjeringa gir dem én milliard kroner over 10 år, vil forskningsinstitusjonene bidra med ytterligere en milliard.

Pengene vil bidra til forskning på økosystemer, klima, miljø, næringsutvikling og sikkerhet.

– Dette er en del av Norges identitet og ansvar, som vi har blitt mer og mer klar over. Når havområdet endres fra å være hvitt til blått, er det sterke endringskrefter. Vi trenger å vite mer om det som skjer, sier han.

Statsministeren sier de må møte utfordringa med at Polhavet smelter stadig raskere med forskning.

– Det blir et historisk løft, også innen kunstig intelligens. Dette vil styrke nasjonen som en levende polarinstitusjon. Vi vil at alle skal assosiere oss som et kunnskapsbasert land, sier han.

Han sier forskingsarbeidet også er viktig sikkerhets- og geopolitisk.

– Jeg er opptatt av at vi for norsk sikkerhet og trygghet skal ha et idéforsprang. Nå fester også de store maktene oppmerksomheten sin om Arktis. Da skal Norge ta godt vare på sine interesser, sier Støre.

– Kjempeglade

Milliarden fra regjeringa ble mottatt med glede på UiT.

– Vi er kjempeglade. Om noen tiår risikerer vi at Polhavet er isfritt. Da må verden og Norge være forberedt. Vi er et landslag av dyktige fagfolk som vil sørge for at verden får livsviktig kunnskap om konsekvensene av at Polhavet – verdens fryseboks – smelter.

Det sier styreleder i «Polhavet 2050», Jørgen Berge.

Også nestleder i styret, Tore Furevik, er glad for prioriteringa til regjeringa.

– Vi forventer at prosjektet blir et internasjonalt fyrtårn fram mot det internasjonale polaråret 2032/2033, sier Furevik i ei pressemelding.

Han er også administrerende direktør i Stiftelsen Nansen senter for miljø og fjernmåling (NERSC).

Internasjonal betydning

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) mener «Polhavet 2025» er viktig internasjonalt.

– Prosjektet vil bety langsiktig og aktiv tilstedeværelse i arktiske havområder fra et stort antall norske institusjoner. Det samme gjelder internasjonale samarbeidspartnere, sier hun.

Aasland er tydelig på at områdene knytta til Polhavet er viktig både for norsk økonomi og verdens sikkerhet.

– Det skal forskes på både naturen og hvordan klimaet endrer seg, og hva det betyr for geopolitiske spenninger mellom ulike nasjoner. Tryggheten vår er en viktig motivasjon for dette forskningsprosjektet, sier ministeren.