Ny undersøkelse: Halvparten mener hverdagsrasisme er utbredt

– Det verste var at ungene mine så det, sier Frode Følstad (42).

Han snakker om en rasistisk episode på kjøpesenteret Jekta i Tromsø i 2021, som resulterte i politianmeldelse og bot for en mann i 70-årene.

Følstad var på handletur med barna sine på 3, 9 og 12 år, og skulle kjøpe en matbit til datteren.

«Det er vel den norske stat som dekker det?»

Kommentaren kom fra mannen foran dem i køen.

– Jeg ble jo litt paff, men så svarte jeg: «Det er vel heller motsatt?».

Følstad vurderte å la det hele fare, men klarte ikke.

Han spurte mannen hva han mente med kommentaren, og fikk til svar at han skulle komme seg tilbake til hjemlandet sitt.

– Jeg spør han hvor det er, og da sier han Afrika, forteller Følstad, som er adoptert fra Sri Lanka.

– Jeg har jo opplevd noen ganger i løpet av livet at det slenges med kjeften, men dette var noen annet. Jeg skjønte med en gang at denne mannen mener at jeg har feil hudfarge, og at jeg derfor ikke har noe her å gjøre.

Positivt tegn

Lørdag skrev NRK om Parahini Parabaran (19) og hennes oppgjør med fordommene mot folk med minoritetsbakgrunn.

En fersk undersøkelse fra Norstat, gjennomført på vegne av NRK, viser at halvparten av oss mener at hverdagsrasisme er svært eller ganske utbredt.

Undersøkelsen er gjennomført i en landsrepresentativt utvalg av Norstat på vegne av NRK.

Bare 2 prosent sier at hverdagsrasisme ikke er utbredt i det hele tatt. Det er et positivt tegn, mener forsker og kurator ved Holocaustsenteret i Oslo Mona Abdel-Fadil.

– Det viser at flere godtar at rasisme er et problem, sier hun.

Tidligere har samfunnsdebatten vært preget av en fornektelse av at rasisme finnes i Norge, forteller forskeren.

Hun peker på at også de eldre aldersgruppene nå ser ut til å tenke at hverdagsrasisme er ganske utbredt. Før har generasjonsforskjellen vært større.

NRK forklarer

Hva er rasisme?

Hva er rasisme?

Rasisme er holdninger eller handlinger som deler mennesker inn i «raser», og hevder at noen er mer verdifulle enn andre, ifølge Store norske leksikon.

Hva er rasisme?

Begrepet brukes gjerne bredere, om når noen blir utsatt for usaklig forskjellsbehandling eller diskriminering på grunn av hvor de kommer fra, religion, kultur eller hudfarge, skriver Redd Barna.

Hva er rasisme?

Slik ser rasisme ut

Rasisme har mange forskjellige former. Det er alt fra fordommer som gjør at noen blir valgt bort i når de søker jobb, hatefulle ytringer, trakassering, vold og utestenging, skriver Redd Barna.

Hva er rasisme?

I ytterste konsekvens kan rasisme føre til drap. I Norge ble 17 år gamle Johanne Zhangjia Ihle-Hansen drept i 2019 på grunn av rasisme.

Hva er rasisme?

Så mange opplever det

Halvparten av norskfødte med innvandrerforeldre og 40 prosent av innvandrere har opplevd diskriminering, mot 19 prosent i øvrig befolkning, viser Livskvalitetsundersøkelsen 2021 fra SSB.

Hva er rasisme?

Hverdagsrasisme

Hverdagsrasisme er små hendelser som man ikke nødvendigvis tenker over at er rasistisk, eller som kanskje ikke er ment å være det. Det er likevel strukturell diskriminering, altså holdninger og praksis som er så utbredt i samfunnet at det er blitt et tydelig mønster.

Hvor utbredt mener du at hverdagsrasisme er i Norge?

Svært utbredt

Svært utbredt

26%

Ganske utbredt

Ganske utbredt

50%

Lite utbredt

Lite utbredt

14%

Ikke utbredt i det hele tatt

Ikke utbredt i det hele tatt

4%

Vet ikke

Vet ikke

7%

650 stemmer

Forrige kort

Neste kort

– Rammer enkelte mer enn andre

Samtidig mener fortsatt 4 av 10 at hverdagsrasisme er lite utbredt. Det er også et høyt tall, påpeker Abdel-Fadil.

– Men det er ikke annet enn forventet. Det er jo ikke alle som er opptatt av dette temaet, og dermed har de kanskje heller ikke kunnskap om hvor utbredt rasisme er heller, sier hun, og legger til:

– Dette rammer jo enkelte deler av befolkningen mye mer enn andre.

Hun får støtte fra Ketil Lenert Hansen. Han er professor ved UiT – Norges arktiske universitet, og har forsket på diskriminering av den samiske befolkningen.

Hansen tror grunnen til at så mange svarer at hverdagsrasisme er lite utbredt, er at de fleste i et representativt utvalg vil tilhøre majoritetsbefolkningen.

– De opplever ikke hverdagsrasisme, og da ser de det kanskje heller ikke. Hverdagsrasisme er jo ofte subtil, og kommer i små er drypp.

– Hva tenker du er forskjellen på rasisme og hverdagsrasisme?

– Hverdagsrasisme handler jo om de små tingene som skjer i hverdagen. Det kan være en kommentar, det kan være et blikk, det kan være noen som sier noe stygg til deg i forbifart.

Begrepet har tidligere skapt debatt, fordi noen mener at det bidrar til å underkjenne skaden rasismen som gjennomsyrer hverdagen kan føre til.

Abdel-Fadil mener likevel at begrepet er viktig, nettopp fordi det beskriver noe strukturelt.

– Begrepet er ment å beskrive det strukturelle, at rasisme ikke kan avfeies som enkelthendelser på individnivå, men er holdninger og praksis som er så utbredt i samfunnet at det er blitt et tydelig mønster, sier Abdel-Fadil.

Kjønnsforskjell

Forskeren mener det er påfallende at det er så stor forskjell på kjønnene.

Rett over 6 av 10 kvinner mener hverdagsrasisme er svært eller ganske utbredt, mens 4 av 10 menn mener det samme.

– Det er jo en såpass stor forskjell at man kan lure på hva det egentlig bunner i, sier hun.

Svaret kan være at kvinner snakker mer med hverandre, for å bearbeide hendelser, og dermed også oftere forteller om opplevelser de har hatt.

– Det kan være så enkelt som det, men det er interessant å prøve å finne mer ut av hvorfor den kjønnsforskjellen eksisterer.

Ble kalt bæsjefarget

Pappaen til Parahini Parabaran (19) er varaordfører, spesialsykepleier og lektor, men blir stadig tatt for å være vasker eller taxisjåfør når han er på jobb.

Nå slåss 19-åringen mot rasismen han møter.

Parahinis oppgjør: Pappa ble tatt for å være taxisjåfør

Selv har hun opplevd hverdagsrasisme hele livet i form av små kommentarer, både på nett og i virkeligheten.

– Da jeg var liten var det unger som sa at huden min lignet på brunost og var bæsjefarget. Nå stiller folk spørsmål ved om jeg, som ikke er etnisk norsk, kan ha forskjellige verv, forteller 19-åringen, som er leder for ungdomsrådet i Troms.

– Det er jo de små kommentarene som bryter deg ned, sier hun.

Parahini mener funnene i undersøkelsen til NRK er alvorlige.

– Jeg tror det er mange flere som opplever dette enn vi skjønner. Dette er en kultur vi må endre. Vi må tørre å fortelle, og stå opp for hverandre.

Parahinis forbilde, kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap), var gjenstand for rasismen som fikk begeret til å renne over for 19-åringen.

I et innlegg delt av en politiker hun kjenner, sto det at det ikke går an å ha en muslimsk kulturminister i et kristent land.

Det gjorde Parahini rasende å lese.

– Må slå ring om ungdomspolitikerne

– Jeg vil berømme Parahini for å gå ut og ta til motmæle. Det er tøft gjort, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery til NRK.

– De fleste ville nok forholdt seg stille, kanskje blokkert den som delte det og gått videre med livet sitt.

Selv har statsråden flere ganger gjennom livet opplevd rasisme og hverdagsrasisme. I perioder har hun latt være å snakke om det, for å slippe kommentarer som: «Det var sikkert ikke sånt ment.»

– Med slike kommentarer usynliggjør du på mange måter de som opplever rasisme, og da tør ikke folk å snakke om det.

Jaffery mener funnene i NRK-undersøkelsen viser at befolkningen er opptatt av rasisme, og følger med på debatten.

– Men så peker det også på at det er mennesker der ute som opplever rasisme i en eller annen form. Det er ganske høye tall, og det er jo alvorlig.

Statsråden er sikker på å se mer til Parahini i politikken i fremtiden.

– Men det forutsetter at vi som er voksne politikere tar vare på de unge, og det fordrer også at hele samfunnet slår ringe om ungdomspolitikerne våre og gir dem et trygt rom for å utøve sine meninger.

Hun peker på at undersøkelser viser at unge, særlig jenter og personer med minoritetsbakgrunn, opplever mye mer hets og sjikane på nett enn majoritetsbefolkningen gjør.

– I ytterste konsekvens kan det være en utfordring for demokratiet. Du får en veldig mye mer snever gjeng med mennesker som tør å engasjere seg, og det ønsker vi ikke.

Da hun var ung, manglet hun forbilder som lignet henne selv. Nå er hun selv et forbilde for unge.

– Og så må jeg bare si at Parahini er et stort forbilde for meg også.

Savnet forbilder

I Tromsø føler Høyre-politikeren Sebastian Henriksen seg heldig som har opplevd lite direkte rasisme.

Men da han som 15-16-åring stilte opp i lokalavisen for å snakke om ny idrettshall på hjemstedet, dukket det opp kommentarer på Facebook:

– De skrev ting som at noen utlendinger er bedre likt enn andre.

Henriksen mener at tallene fra undersøkelsen synliggjør et stort samfunnsproblem.

– Det viser jo at det foregår for mye hverdagsrasisme, og at det er mange som ser det.

Han har savnet forbilder som ligner på ham selv i næringsliv, politikk og idrett, særlig i Nord-Norge.

– Jeg tror det har veldig mye å si at man ser noen som ligner på seg selv. Derfor brenner jeg veldig for et større mangfold, spesielt i Nord-Norge. Vi har et næringsliv, et kulturliv, og et politisk miljø som er styrt av noen få av oss, som er veldig ressurssterke og veldig like.

–Hva skal vi gjøre med det, da?

– Vi må ha prosesser som inviterer flere inn, for eksempel når vi skal oppnevne folk til styrer. Man må lete litt, og man må tørre å spørre andre personer enn de man tenker det er naturlig å spørre.

Frykter at barna vil oppleve det samme

Frode Følstad anmeldte mannen som slang kommentaren til ham på handleturen for tre år siden. Han fikk senere en bot på 12.000 kroner for diskriminerende eller hatefull ytring.

Følstad mener tallene fra NRKs undersøkelse viser at hverdagsrasisme er et reelt problem.

Da han sto frem i medier og fortalte om opplevelsen med mannen i 70-årene, fikk han mange meldinger fra folk som hadde opplevd rasisme.

– Er du redd for at ungene dine kommer til å ha sånne opplevelser?

– Ja, det er jeg jo. Jeg må jo på en måte forberede dem på det.

– Hva tenker du om at du må gjøre det?

– Det burde jo vært unødvendig. Men det er naivt å tro at sånt ikke skjer i 2024.

Følstad og ungene snakket om opplevelsen fra handleturen da de kom hjem den dagen. Den yngste sønnen på to år forsto ikke hva som hadde skjedd, mens datteren på 11 hadde fått med seg alt.

Om kvelden fikk sønnen på ni år en reaksjon, og ble veldig lei seg.

– Vi måtte jo prate om det en stund. De er jo også litt mørke, så dette kan jo skje med dem.