Ny forskning: – Barn blir ikke hørt i barnevernssaker

– Det er klart det er bekymringsfullt at barnas ønsker ikke blir vektlagt i mange saker. Det finnes en del forskning som viser at hjelpetiltakene blir bedre og mer effektive dersom barnet er tatt med i prosessen, sier Svein Arild Vis, forsker ved UiT–Norges arktiske universitet til NRK.

Han har nylig avsluttet arbeidet med doktorgradsavhandlingen sin, som konkluderer med at det er stor variasjon i hvordan barn inkluderes i barnevernssaker. Det gjelder både hvor vidt saksbehandlerne i det hele tatt prater med barna, og i hvor stor grad barnas meninger blir vektlagt.

• Les hva barne-, likestillings- og inkluderingsminister, Solveig Horne, svarer etter at hun ble konfrontert med konklusjonen til Svein Arild Vis!

– Mangler kunnskap

Loven om barneverntjenester sier at barn som er fylt syv år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal både informeres og få mulighet til å ytre seg i saker som omhandler dem.

– Spør du saksbehandlerne, så hevder de som oftest at de har pratet med barna. Det stemmer nok, men spør du barna så er det ofte at de ikke føler at de har blitt hørt. Noen ganger kan samtalene handle om andre ting enn hva barnets synspunkter er, eller det barnet ønsker å formidle har ikke kommet fram, sier Vis til NRK.

• Les også: – Barnevernsborn får ikkje den helsehjelpa dei har krav på

Han har også avslørt at barn under ti år sjeldnere blir involvert i barnevernssakene enn eldre barn.

– Jeg ser for meg at det skyldes at det er vanskeligere å prate med de yngste barna. Saksbehandlerne sier selv at de ønsker bedre opplæring på dette feltet, sier Vis.

Ønskene oppfylt i halvparten av sakene

Forskningen hans avslører også at barna får det som de ønsker i halvparten av sakene der de kommer til orde.

– Resultatene tyder på at barnas synspunkt i mindre grad blir vektlagt dersom barnas meninger spriker fra barnevernets synspunkter, sier Vis, som understreker at det ikke nødvendigvis er avgjørende for at barnet føler seg ivaretatt.

For de fleste barn er det viktigere å få informasjon og bli lyttet til, enn å få bestemme utfallet, skal en tro forskeren.

– Men når beslutningen tas, må den forklares for barnet, og det må være tydelig at det er den voksne som har ansvaret. Hvis det ikke blir slik barnet ønsker, må også det forklares hvorfor, sier Vis til UiTs nettsider.