For å kunne legge en plan og gjennomføre fjerning av atomavfallet i bukta, er det en forutsetning å ha et godt kart. Det fantes ikke, og Norge ga derfor 6 millioner kroner til russerne for å finansiere et kart, skriver Aftenposten.
Pengene resulterte i et topografisk kart i målestokk 1:500, med kartlegging av radioaktiv forurensning og kartlegging av grunnen.
Kartet var ferdig i 2004, men da norske myndigheter ba om en kopi, var svaret nei. Kartet betegnes som konfidensielt fra russernes side.
– Derfor må vi lage egne mer unøyaktige kartskisser og bruke satellittfoto når vi skal illustrere resultatene av målinger av radioaktivitet og planlegge ulike fysiske sikkerhetstiltak og informasjon til Norges befolkning, sier seksjonssjef Ole Reistad i avdelingen for strålevern og sikkerhet i Statens strålevern.
Miljøvernminister Helen Bjørnøy sier til NRK at hun er bekymret for situasjonen, men at Utenriksdepartementet håndterer saken på vegne av regjeringen.
- Norge må bidra
Venstres stortingsrepresentant fra Finnmark, Vera Lysklætt, skriver i en pressemelding at vi ikke kan leve med denne svært alvorlige atomtrusselen hengende over oss lenger.
- Statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre må i sine nært forestående møter med russiske myndigheter forsikre russerne om at Norge fortsatt vil bidra i oppryddinga i atomlageret som ligger bare 5 mil fra den norske grensa.
- En atomulykke kjenner ingen landegrenser derfor må det være i alles interesse at dette blir løst i et samarbeid mellom flere land, sier Vera Lysklætt.
Anlegget i Andrejevabukta var den sovjetiske nordflåtens hovedlager for radioaktivt avfall. Avfall etter mer enn 100 atomubåter er lagret der. Avfallet inneholder like mye radioaktivitet som 4000-5000 Hiroshima-bomber.
