NFU: – Utviklingshemmede fritas fra retten til å lære

– Psykisk utviklingshemmede fritas nærmest systematisk fra fagplanene på videregående skole. Det gjør at de i praksis blir fritatt fra retten til å lære!

Ordene kommer fra forbundsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU), Jens Petter Gitlesen. Gjennom mange år har han vært vitne til at familier med utviklingshemmede barn ikke får rettigheter til tilrettelagt skolegang, slik opplæringsloven sier de har.

Ved å fritas fra fagplanene, risikerer elever som går på forskjellige faglinjer, som blomsterdekoratør eller mat- og restaurantfag, å få akkurat samme undervisning. Det som skiller utdanningsløpene, er jo nettopp fagplanene, påpeker Gitlesen.

Han mener mange undervurderer hva psykisk utviklingshemmede elever kan lære seg.

– Det går an å ta ut komponenter og lære dem på en fagmessig måte. En kan gjøre mye godt fagarbeid selv om en ikke tar fagbrev, påpeker Gitlesen.

Christian Wendelborg ved NTNU Samfunnsforskning har forsket på overgangen fra skole til arbeidsliv for utviklingshemmede, og peker på en dyster statistikk.

Han viser til at 81 prosent av utviklingshemmede 18- og 19-åringer er innvilget uføretrygd, mens tallet øker til 99 prosent for de som er 26 år og eldre.

– Ofte ser vi at ambisjonsnivået for undervisningen som blir gitt blir lagt lavt, slik at psykisk utviklingshemmede ikke får utnyttet potensialet de har, sier Wendelborg.

Manglet tilrettelegging

God planlegging er en av nøklene for å lykkes med skolegangen, hadde Anita Engen erfart. Da sønnen Jon Engen Andresen (20) hadde gått ett år på ungdomsskolen, snakket hun og mannen med sønnen om hva han ønsket å lære seg på videregående skole.

– Vi bestemte oss for mat- og restaurantfag. Han ville veldig gjerne jobbe i ei kantine. Noen av oppgavene innenfor kantinedrift hadde han prøvd ut på ungdomsskolen og trivdes godt med det, forteller Anita.

I møtet med skolen ble familien lovet at Jon skulle få et eget undervisningsopplegg tilpasset nivået hans, og at han skulle bli inkludert i klassen. Men da han startet, viste det seg at skolen var dårlig forberedt.

– De hadde ikke riktig kompetanse da Jon kom dit. Det første året måtte jeg hjelpe til med det pedagogiske opplegget ved å lage ukeplaner til ham i mat- og restaurantfag, sier Anita.

30 prosent tar studiespesialisering

Målet med skolegang er å kvalifisere seg til arbeidsliv og samfunnsdeltakelse. Men Christian Wendelborg stiller spørsmål ved om utviklingshemmede oppnår det, siden svært få får jobb etter skolegang.

– Ressursene til de utviklingshemmede blir ikke utnyttet godt nok, dermed blir de mer kvalifisert til et kommunalt dagtilbud eller et liv på trygd, sier Wendelborg.

Han mener at det finnes mange eksempler på at fylkeskommunene ikke gir utdanning ut fra et hensyn til elevens forutsetninger for å lære.

– 30 prosent av de psykisk utviklingshemmede går på studiespesialiserende linje, selv om ingen av dem skal videre på høyskole eller universitet etterpå. Ofte er det nok et økonomisk motiv, for det er færre timer i studiespesialiserende program enn yrkesfaglig program, sier Wendelborg.

Norsk Forbund for Utviklingshemmede ser at kvaliteten på opplæringen i stor grad er avhengig av den enkelte læreren som eleven får.

– Hvis læreren gjør en god jobb og har kvalifikasjoner som er nyttig for eleven, så kan det gå bra. Men det blir for vilkårlig, mener generalsekretær Jens Petter Gitlesen.

– Er ikke min sønn like mye verdt som de andre?

Anita sier at hun blir både sint og lei seg ved å måtte kjempe for at sønnen skal få godt nok tilrettelagt undervisning. Hun påpeker at andre unger og foreldre ikke trenger å kjempe for en så elementær ting som at barna skal kunne forstå undervisningen.

– Skole er en viktig del av livet. Vi som er foreldre til utviklingshemmede barn har mange andre områder vi må kjempe på. Når det kommer til skole, skal det være et system rundt våre barn slik at også de får et opplæringstilbud der de har mulighet til å lære, sier Anita.

Da Jon begynte på den videregående skolen, var Troms fylkes pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) koblet inn. De utarbeidet en sakkyndig vurdering. I den står det noe om hva Jon kan lære og hvordan han lærer best. Med bakgrunn i denne lagde skolen en individuell opplæringsplan. Selv om han i noen fag fikk godt tilrettelagt undervisning, ble viktige deler av opplæringsplanen ikke fulgt opp, forteller Anita.

– I fagene som ble tilrettelagt, har han hatt fin progresjon og oppnådd målene sine, sier hun.

Det viktigste faget for Jon er mat- og restaurantfaget. Det skal danne grunnlaget for at han kan få en tilrettelagt jobb i ei kantine eller på et kjøkken etter skolegang. Her har det manglet undervisningsmateriell i alle årene Jon har vært elev ved skolen.

– En gang kom han hjem med en oppskrift på 28 sider! Det var frustrerende. I mat- og restaurantfag lærte han mest ved overlæring, å gjenta øvelser igjen og igjen. Men om han bare skal lære gjennom gjentakelser, må han gå mange år på videregående skole, sier Anita.

Men for Jon er det allerede for sent med tilrettelagt undervisning. Han har gått sine tilmålte år på videregående skole.

Skolen: – Vil være gode på tilrettelegging

Skolen sier seg delvis enige i kritikken fra Anita Engen. De sier at de har laget en individuell opplæringsplan for Jon i samsvar med sakkyndigvurdering fra PPT. De har også laget undervisningsmateriell tilpasset eleven i samarbeid med PPT, som har observert eleven og deretter gitt råd.

Slik skolen ser det, har Jon hatt god progresjon på noen områder, og mindre på andre. Men utdanningsavdelingen hos fylkesmannen kritiserer skolen for ikke å ha gitt god nok tilrettelagt undervisning.

– Vi tar til oss kritikken. En måte på bli bedre på, er ved å analysere det vi har gjort tidligere og lære av det. Vi beklager at Jon og hans foreldre ikke har opplevd å få undervisningen som de hadde forventet, sier rektor til NRK.

Skolelederen sier at de ønsker å bli skikkelig gode på tilrettelegging for elever med spesielle behov, men innser at de ikke er der enda.

– Vi kan bli enda bedre til å knytte til oss den spesialkompetansen vi trenger rundt elever som Jon, sier rektor.

Jobber med nasjonalt løft

Ifølge regjeringen skal flere psykisk utviklingshemmede skal ut i jobb. I Jeløya-plattformen ble regjeringspartiene og støttepartiene enige om at fem prosent av statsansatte skal være i gruppen som er underrepresentert i arbeidslivet, som utviklingshemmede.

– I Norge handler ikke jobb bare om jobb, men om så mye mer. Det handler om et sosialt fellesskap og mestring, og det er det viktig at også denne gruppen får, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Atle Simonsen.

Flere bedrifter, deriblant Rema 1000, Stormberg og Kiwi, er med i inkluderingsdugnaden der private bedrifter ansetter personer som av ulike årsaker har falt utenfor arbeidslivet.

Også Regjeringen har flere prosesser på gang for å styrke utdanning og arbeidsvilkår for personer med utviklingshemming, sier statssekretæren.

– Vi skal ha flere tilpassede løp i yrkesfag. Vi har en tverrdepartementell arbeidsgruppe som ser på tiltak for å få flere lærlingplasser og bygge ned hindringer for gjennomføring av videregående utdanning for ungdommer med funksjonsnedsettelser. De leverer sin innstilling i løpet av juni måned, sier Simonsen.