I 2002 søkte over 100 av kommunens innbyggere om krigspensjon på grunn av de psykiske skadene de fikk under andre verdenskrig. Bare 5 av dem fikk innvilget søknaden.
Arna Soløy Larsen er en av dem som fikk avslag:
- Vi var jo redd alt mulig, sier hun.
Sliter med depresjon
Mens tyskerne brente alle bygninger i Finnmark, oppfordret norske styresmakter fra London at finnmarkingene måtte bli. I tre månader bodde Arna og familien hennes i ei hule for å gjemme seg for tyskerne. Det var kaldt, dårlig med mat, trangt om plassen og svært dårlige sanitære forhold. Det Arna opplevde disse månedene preget hele oppveksten hennes.
Arna sliter fremdeles med søvnvansker, depresjon og klaustrofobi. I 2002 fikk hun tilbud om hjelp til å søke om krigspensjon. Tidlegare leder i Nasjonalhjelpens fond for Krigens Oftre Sørlandet, Rolf Andersen, sendte over 100 søknader om krigspensjon fra folk som var rammet av krigen i Finnmark. Andersen var ikke i tvil om at dette var folk som hadde krav på krigspensjon.
- Alle de jeg søkte for, hadde alvorlige helseplager av psykisk og psykosomatisk karakter, som var relatert til krigen, sier han.
Ikke undersøkt
Men bare fem av de over 100 som søkte har fått krigspensjon, skriver Advokatbladet. Slik forklarar rådgiver i Rikstrygdeverket Ottar Vold de mange avslagene:
- Vi har ikke funnet noe som tyder på at de har hatt kontinuerlige plager. Det er først da denne annonsen kom at disse plagene har kommet fram i lyset. Da er det vanskelig å knytte dette konkret til det de opplevde under krigen, sier Vold.
Søkerne er ikke blitt undersøkt av psykolog, men man har hentet inn informasjon fra legejournalene, der det står lite om psykiske plager. Dette har naturlige årsaker, forklarer Arna Soløy Larsen.
- Man går til legen når man har det ondt, men ikke for depresjon.