Nå skal miljøverstingene vekk: – Vi begynner med Svalbard

Juni 1989. Det sovjetiske cruiseskipet «Maxim Gorkij» har høy fart når det treffer drivis i en fjord på Svalbard. Det påføres store skader i skroget, og sjøvannet renner raskt inn. Om bord er 500 passasjerer.

En stor redningsaksjon settes i gang, ikke bare for å berge passasjerene. På drivstofftankene har nemlig «Maxim Gorkij» mer enn 500 tonn tungolje. Det kan føre til en katastrofe.

Havner oljen i vannet, kan den gjøre enorme skader på miljøet på Svalbard.

Det er slike skrekkscenarioer norske myndigheter for vil unngå i framtiden. Ved nyttår ble det forbudt for skip som drives med tungolje å seile på Svalbard.

Ifølge klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) er forbudet svært viktig. Det gjelder ikke minst hensynet til den sårbare naturen på øygruppa.

– Tungolje er noe av det verste man kan slippe ut. Og tungoljen oppfører seg aller verst i områder hvor det er kaldt og is, sier Eide.

Enstemmig vedtatt av stortinget

Allerede i 2009 ble det innført et forbud mot bruk av tungolje. Men da i verneområdene på Svalbard. Uhellet med «Maxim Gorkij» i 1989, og grunnstøtingen til cruiseskipet «Hanseatic» i 1997 var medvirkende til vedtaket den gang.

Men de siste åra har skipstrafikken i Arktis gradvis økt.

Derfor tok Solberg-regjeringen i 2019 til orde for et generelt tungoljeforbud på Svalbard. Forslaget ble enstemmig vedtatt av Stortinget i vår, og trådte altså i kraft ved nyttår.

Espen Barth Eide håper forbudet kan skyve skipsfarten i en mer grønn retning.

– På lang sikt må vi få skipstrafikken over på løsninger som er utslippsfrie. Men i mellomtiden må den over på for eksempel LNG og biogass, sier Eide.

Han mener at forbudet sender et viktig signal til verden. Om at Norge tar problematikken på største alvor.

– Og vi begynner med Svalbard, som er særlig utsatt.

Rederiforbundet støtter forbud

I dag er det vel 6000 fartøy som opererer i Arktis. Rundt 1600 av disse driver fiske, ifølge Norsk Rederiforbund.

Forbundet har lenge ønsket et forbud mot tungolje på Svalbard. Selv om overgangen til lettere drivstoff vil tvinge rederiene til en større investering.

«Næringen er svært opptatt av å ivareta miljøvernhensyn i Arktis. Vi ser en utvikling mot en grønnere skipsfart som vil bety at miljørisikoen skipsfarten utgjør blir redusert i fremtiden, også i arktiske strøk».

Det skriver administrerende direktør Harald Solberg i en e-post til NRK.

Samtidig mener Solberg at de norske reglene må samordnes med internasjonalt regelverk. Han viser til at Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO har vedtatt et tungoljeforbud i Arktis fra 2024.

Protester fra Russland

Russland har protestert mot den norske beslutningen, noe avisa Nordlys skrev om i fjor. De mener forbudet mot tungolje vil få negative konsekvenser for transporten av kull, ut fra den russiske bosettingen Barentsburg.

Espen Barth Eide avviser bestemt den russiske kritikken. Han viser til at skip som frakter kull og varer til og fra Longyearbyen og Barentsburg, har fått en overgangsordning på to år.

Samtidig understreker han at det er norsk suverenitet som gjelder på Svalbard, og at det er Norge som bestemmer.

– Men vi driver likebehandling. Det som gjelder oss, gjelder også for Russland, og omvendt, sier Eide.

Det ble heldigvis ingen miljøkatastrofe da «Maxim Gorkij» havarerte på Svalbard i 1989. Redningsmannskapene fikk i siste liten plassert pumper om bord. En halv time senere hadde det trolig vært for sent.

«Maxim Gorkij» endte til slutt i India, hvor den ble hogd opp til spiker i 2009. Ironisk nok ble båten visstnok skrotet, fordi en ombygging til lettere drivstoff ville blitt for dyrt.