Menn er mer aktive enn kvinner. I alle fall hevder de det

Et studie på fysisk aktivitet gjort ved UiT - Norges arktiske universitet kommer med flere litt overraskende funn.

TRENINGSSENTER

Laila Arnesdatter Hopstock antyder at menn overvurderer sin fysiske aktivitet oftere enn kvinner.

Foto: Kyrre Lien / SCANPIX

I dag presenterte UiT–Norges arktiske universitet en del funn de har hentet fra Tromsøundersøkelsen, en av Norges største helseundersøkelser.

Deltakerne har svart på spørsmål om sin egen fysiske aktivitet over 30 år, fra 1979 til 2008. Her er noen av de mest markante funnene:

1. Flere sitter stille på jobben

Andelen av deltakerne i undersøkelsen som har antall personer som sitter mesteparten av arbeidsdagen økt betraktelig har økt fra 35 i 1979 til 53 prosent i 2008:

– Det er en kraftig økning. Mens det i 1980 var flest menn som hadde et fysisk arbeid, har dette utjevnet seg og blitt ganske likt, sier forsker ved Helsefakultetet ved UiT, Bente Morseth, som står bak studiet, til universitetets nettsider.

Laila Arnesdatter Hopstocker førsteanuamsis ved ved Institutt for helse- og omsorgsfag ved UiT. Hun har ikke jobbet med dette studiet, men kjenner tematikken godt. Hopstock forteller at dette er en trend de har sett lenge.

Myndighetene anbefaler at voksne folk er i aktivitet i minimum en halvtime hver dag. Ifølge Hopstock er ikke det nok.

– Mange nye studier som kommer nå viser at sittestilling er en uavhengig risikofaktor for dødelighet og sykdom. Med andre ord: Å være aktiv den anbefalte halvtimen om dagen veier ikke opp for sittestillingen. Å bryte opp den daglige inaktiviteten er viktigere enn å være i aktivitet en halvtime om dagen, sier hun.

– Hva kan vi gjøre for å gjøre noe med det?

– Vi må rett og slett opp og røre på oss innimellom. Bruk den printeren som står lengst unna, ta trappa, sånne ting.

I 2016 gjorde Helsedirektoratet om på sine anbefalinger, da de inkluderte viktigheten med å bryte opp stillesittingen rådene til befolkningen.

Laila Arnesdatter Hopstock

Laila Arnesdatter Hopstock mener det er vel så viktig å bryte opp stillesittingen som å være i jevnlig aktivitet.

Foto: Elisabeth Øvreberg / UiT

2. Deler av befolkningen blir enda mer aktive

Studiet viser at selv om flere har stillesittende jobber, er det ingen endring i det totale antallet personer som sier at de er inaktive. Studiet viser også at andelen personer som rapporterte at de drev med moderat og høy fysisk aktivitet gikk ned mellom 1980 til 2000, men gikk opp igjen fra 2000 frem til 2008.

– En trend i tiden på 2000-tallet har vært å gå Birkebeineren og delta på maraton, og det kan være dette vi ser i resultatene våre, sier Bente Morseth.

Laila Arnesdatter Hopstock er enig.

– Vi ser jo at det er blitt trendy å være aktiv, og at stadig flere løper maraton, går langløp på ski og slike ting. Disse veier opp for den delen av befolkningen som ikke er i aktivitet, sier Hopstock.

– Helst skulle jeg sett at andelen inaktive personer gikk ned. Helsegevinsten er mye større for de inaktive som starter å gjøre litt, enn den er for dem som eventuelt går fra å trene mye til å trene enda mer.

Ultraløpere løper helst konkurranser lenger enn et maraton. Marit, Frode og Leif skal løpe Oslofjorden Rundt, fra Moss til Horten, i opp mot 24 timer. For småbarnsmoren Marit (38) passer det dårlig med en kneskade rett før løpet. (1:3)

Se miniserien «Ultraløperne».

3. Menn er mer aktive enn kvinner

Undersøkelsene viser også at kvinner oftest deltok i lettere aktivitet, mens menn oftest deltok mer i moderat til høy aktivitet. I tillegg viser undersøkelsen at menn er mer aktive enn kvinner i fritida.

Laila Arnesdatter Hopstock kjøper ikke helt den konklusjonen.

– Vi må jo stole på våre data, men jeg tror det i alle fall delvis kan skyldes at menn pynter litt på sannheten. En artikkel basert på Tromsøundersøkelsen fra 2010 sa at det ikke alltid var samsvar mellom det mennene i undersøkelsen oppga av fysisk aktivitet og hvor mye de faktisk var i aktivitet. Dette gjelder også kvinner, men mennene overvurderer aktiviteten sin mer enn kvinnene, sier hun.

Nanna

Nanna Christensen løftet 127,5 kilo i markløft under det første norske stevnet i utstyrsfri styrkeløft noen gang, i 2014. Hun mener flere jenter kan løfte like mye.

Foto: Stian Jensen

4. Mindre aktive når vi blir eldre

Tall fra levekårsundersøkelsen viser at én av fire eldre trener omtrent daglig, noe denne gjengen er bevis på:

For Ellinor Albrigtsen (til venstre) er treningen på SatsElixia på Langnes viktig.

Samtidig viser Tromsøundersøkelsen at folk blir mindre fysisk aktive etter hvert som de blir eldre.

– Det er mange grunner til det, blant annet at jo eldre du blir, desto mer utsatt for sykdom blir du. Mange ønsker å opprettholde aktivitetsnivået sitt, men det blir vanskelig.

5. De slankeste er ikke de mest aktive

En skulle kanskje tro at kroppsfasong antyder hvor fysisk aktiv du er. Ifølge funnene i studiet av deltakerne i Tromsøundersøkelsen stemmer ikke det, dersom du tar utgangspunkt i BMI.

– BMI er ikke en god indikator for vekt og fysisk helse. De som er svært aktive kan for eksempel ha mye muskelmasse og dermed få en høy BMI. Samtidig ser vi ofte lav BMI kan være forbundet med sykdom eller røyking, så de med lav vekt kan ha dårligere helse enn de med høy vekt, sier Hopstock.