Det forteller fotografen Rune Johansen, som nå åpner separatutstilling i Tromsø Kunstforening.
Tilbake etter 10 års opptur
Forrige gang Rune Johansen stilte ut i Tromsø Kunstforening, var i 1996. Da vakte bildene sensasjon.
Nærbilder av lamper med hjort i solnedgang, vegger med tysk Muppetshow-tapet og innrammede bilder av Sissel Kyrkjebø og kong Olav, og fjøsvegger overfylt av alt man kan få bruk for på en gård, og med ølkorksamlingen spikret på takbjelken. Dette er bilder tatt med kjærlighet, helt uten ironi og interiørmagasinenes forakt for kitsch.
Rune Johansen er innkjøpt av Nasjonalmuseet, Nordnorsk Kunstmuseum og flere viktige gallerier og offentlige institusjoner.
De siste årene har han hatt fire, fem separatutstillinger i året over hele landet, og deltatt på gruppeutstillinger blant annet i Berlin.
Han har også gitt ut to bøker, og den første, "Hiv Mannskjiten", er også oversatt til engelsk.
Rune Johansen. (Foto: Erling Steenstrup, NRK)
Fra familie til landsdel
Rune Johansen sier at det var bildene som fant ham, ikke omvendt.
Som mislykket kunstfotograf i hovedstaden kom han hjem til familien på Engeløya. Så tok han bildene av det han hadde savnet mest. Med Hasselblad og normalobjektiv. Nøyaktige avbildninger av det som er der. Ingenting blir flyttet på. Men folk, gjerne gamle ungkarer, stiller han opp. Det er jo høytidelig å bli fotografert.
Nå fotograferer han hus med sjel. Og landskap. De siste årene har han til og med forlatt nordre Nordland og funnet Varanger.
Men i byene finner han ingen motiver.
Besøk Norges eneste spesialbroderte hjemmeside: