Fra innsiden av fjellet ser de stadig oftere russiske militærfly nært Norge

– På 80-tallet var det så å si hver dag, hele tida. Etter murens fall gikk aktiviteten kraftig ned. Så ser vi nå i senere tid at den har tatt seg litt opp igjen, sier Andreas Johansen.

Han er sjef for operasjonsskvadronen, som er en del av Luftforsvarets stasjon i Sørreisa i Troms. Eller CRC Sørreisa, som det heter på Nato-språket. Det norske kontroll- og varslingssenteret, som har ansvar for å overvåke og kjenne igjen all flytrafikk over og i nærheta av Norge.

Et par ganger i måneden, men av og til så ofte som én gang i uka, må jagerflyene, som står i beredskap i Bodø, ut å identifisere fremmede fly.

Og når F16-jagerne rapporterer tilbake, er det bestandig russiske militærfly de har funnet, patruljerende i internasjonalt luftrom utafor norskekysten.

– De er i sin fulle rett til å være der, men det handler om suverenitetshevdelse. Vi ønsker å vise tilstedeværelse og at vi har kontroll i både vårt eget og Natos luftrom. Dette er noe vi gjør på vegne av Norge og på vegne av Nato, sier Johansen.

Jobber i fjellet

CRC Sørreisa er i dag den eneste kontroll- og varslingsenheten i Norge. For 15–20 år siden fantes det åtte slike enheter, fra Vardø i nord til Mågerø i Vestfold. Nå finnes det tekniske løsninger som gjør at alt kan styres fra ett sted.

– Vi kan snakke med fly i Skagerrak, og vi kan snakke med fly som er nord av Honningsvåg, sier OPS-lederen.

Hver dag slippes et 70-talls mennesker inn gjennom porten til fjellanlegget i Gumpen.

At anlegget finnes, er godt kjent. Men mange steder er det fotoforbud. Ingen uvedkommende skal vite hvordan inngangen ser ut og hvordan den er dimensjonert.

Så etter et «hemmelig» antall meter gjennom tunneler og nye porter, står man til slutt inne i operasjonsrommet.

I det åpne kontorlandskapet sitter kontroll- og varslingsspesialistene og følger med på skjermene sine.

– Vi kaller det «Air Policing». Det er en politimyndighet som ikke politiet har ressurser til å gjøre selv, men som vi gjør på vegne av staten Norge, og på vegne av Nato, forklarer lederen for operasjonsskvadronen.

Vennlige fly

Jim Are Jensen Løkke er en av de få gjenværende sivilt ansatte i fjellet. Han har jobbet i Gumpen i 40 år, siden 1981.

– Min oppgave er å produsere luftbilder og varsling. Vi følger med på radarene vi får inn, alle plottene, og så skal vi produsere et gjenkjent luftbilde av dem. Vi har to minutter på oss til å finne ut hva det er. Vi følger med på absolutt alt som rører seg i lufta, sier han.

På én av skjermene ved pulten hans ser man massevis av fly og streker. De grønne strekene er historikken til «vennlige» fly.

– Der har du Widerøe fra Tromsø til Kirkenes. Så har vi fly som kommer over fra Russland og skal til Amerika og Canada. Det er vennlige fly alt dette, sier Jensen Løkke.

Han husker godt hvordan det var på 80-tallet, da Sovjetunionen hadde store, militære øvelser utenfor norskekysten. Den siste var i 1986. Så mange som 100 russiske fly var i lufta samtidig.

– Fra Vardø til Trøndelag var det helt hvitt. De spredte ut hvite skjerf som de gjemte seg bak. Flyene var så nært kysten at de kunne ses fra flytårnet på Andøya. Det var noen spennende dager.

Chatter med Nato

Kollegaen hans, Robin Olsen, peker videre på sin skjerm. Utsnittet viser Troms og Finnmark og deler av nabolandene.

– Her har vi julestjerna som fløy fra Bardufoss i formiddag og som nå er på vei tilbake. Så er det Norwegian, ambulansefly og sivile småfly fra flyskolen på Bardufoss, sier han og peker.

De fremmede flyene kommer som oftest fra Russland, og har ikke squawk. Det vil si at de ikke sender ut signalene som gjør dem synlige for luftfartsmyndighetene.

Avinor er derfor også på chattelista til operatørene.

På en annen skjerm er det en chat, der operatørene i fjellet i Sørreisa utveksler informasjon med resten av Nato. For menigmann gir beskjedene ingen mening. Men her deles gradert informasjon om radarer og annet utstyr, forteller Olsen.

I Europa finnes det flere CRC-er, og bildene fra radarene utveksles mellom dem.

– Det er en sammenhengende radarkjede. Du skal kunne følge et fly fra Kirkenes til Istanbul. Norge er ett bidrag, neste bidrag er England, Danmark, Tyskland og Belgia, forklarer Andreas Johansen.

Fulgte med Sovjet

3. januar er det 60 år siden Luftforsvarets stasjon åpnet i Skøelvdalen i Sørreisa og fjellanlegget ble tatt i bruk.

Det flate platået på toppen av fjellet Høggumpen, eller Gumpen, som det kalles på folkemunne, var perfekt til å bygge radarer på.

I sju år pågikk anleggsarbeidet. Oppå fjellet ble det ført opp tre store kupler, og inni fjellet ble det sprengt ut masser og bygget både tunneler og et kontroll- og varslingssenter.

Den kalde krigen var intens, og Midt-Troms lå midt i Hærens viktigste oppmarsjområde. Stasjonens oppgave var i starten å følge med på Sovjets nordflåte og flystyrker i nord. Operatørene satt i mørket og leste av radarene på store, klumpete maskiner.

På 80-tallet fikk stasjonen i Sørreisa mer ansvar og flere oppgaver. Det opprinnelige fjellanlegget ble for lite, og ei gedigen utbygging starta.

I dag ligger selve operasjonsskvadronen et helt anna sted i fjellet enn opprinnelig. På toppen er to av domene fjernet. Til sammen jobber det 140 personer på Luftforsvarets stasjon.

Jim Are Jensen Løkke, som snart har sin siste arbeidsdag i fjellet, ser frem til feiringa av 60-års jubileet til stasjonen.

– I slutten av januar blir det en bedre middag, og til sommeren blir det en større fest i idrettshallen i Sørreisa, sier han.