Hopp til innhold

– Vi har fått et klasseskille som ikke ligner grisen

Et for godt lønnsoppgjør bekymrer banksjef som frykter økt rente. Men Elisabeth Hindbjørgmo mener vanlige folk fortjener høyere lønn.

Elisabeth Hindbjørgmo merker godt at pengene ikke rekker like langt som før.

Elisabeth Hindbjørgmo merker godt at pengene ikke rekker like langt som før.

Foto: Hanne Larsen / NRK

Nesten 25.000 LO- og YS-medlemmer har vært i streik siden mandag. Fredag kan ytterligere 17.000 bli tatt ut, men torsdag ettermiddag erfarer NRK at streiken skal være over. Det samme melder flere andre medier.

Elisabeth Hindbjørgmo fra Alta håper i det minste at streiken skal føre til at folk flest får mer å rutte med.

– Det vi har opplevd det siste halve året er helt borti natt. Vi har fått et klasseskille som ikke ligner grisen. Vanlige folk er på tur å bli fattige, mens de rike bare blir rikere, sier 32-åringen.

Flerbarnsmora har akkurat fylt opp tanken utenfor bensinstasjonen. En manøver som svir kraftig i lommeboka. Kombinert med økt rente og dyrere mat er hun bekymret.

– Det som skjer nå er kjempekjipt. Ikke minst for aleneforeldre, som vil slite skikkelig fremover, sier Hindbjørgmo.

Hun har fått med seg at det foregår et lønnsoppgjør og en streik, der partene er helt uenige om hva som er et rettferdig oppgjør.

Arbeidstakerorganisasjonene med LO i spissen, mener at den vanlige arbeider skal få økt kjøpekraft og har avvist tilbudet fra NHO. NHO mener at de har strukket seg så langt de kan.

NRK forklarer

Hva betyr årets lønnsoppgjør?

Hva betyr årets lønnsoppgjør?

Hva forhandler de om?

I år er det mellomoppgjør. Det vel si at partene bare forhandler om penger. Det er arbeidstakerorganisasjonen LO og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) som starter med forhandlinger for privat sektor.

Hva betyr årets lønnsoppgjør?

Hva er frontfagsmodellen?

Lønnsoppgjørene i Norge gjøres etter frontfagsmodellen. Det betyr at privat, konkurranseutsatt industri forhandler først. Det setter en mal for oppgjørene for andre grupper. 

Hva betyr årets lønnsoppgjør?

Hva krever LO?

LO krevde reallønnsvekst, det vel si at lønna må øke mer enn den antatte prisstigningen på 4,9 prosent. NHO ville ikke love reallønnsvekst, men mente at lønnsevnen hos bedriftene måtte bestemme.

Partene i frontfaget ble enige om en ramme på 5,2 prosent.

Hva betyr årets lønnsoppgjør?

Hva med de som ikke er i frontfaget?

Ansatte i offentlig sektor forhandler i egne oppgjør. Flere grupper i det offentlige mener det er mulig å gi høyere lønnstillegg innenfor frontfagsmodellen. 

Hva betyr årets lønnsoppgjør?

Hvordan foregår forhandlingene?

Lønnsoppgjør begynner med forhandlinger som kan føre til enighet eller brudd. Ved brudd blir det mekling hos Riksmekleren. Fører ikke meklingen fram, kan det bli streik. 

Banksjef i Alta, Bjørn Helge Andreassen, unner folk bedre lønn, men er samtidig bekymret for at lønnsoppgjøret skal bli for godt.

– Faren ved et for godt lønnsoppgjør er at inflasjonsnivået fortsetter å øke og at renta vil stige ytterligere. I det øyeblikket vi får mer penger mellom hendene, så vil vi sannsynligvis fortsette å bruke de pengene, sier han.

– Dermed kan det bli ris til egen bak, slik du ser det?

– Ja, da vil vi møte oss selv i døra. Så det er balansegangen mellom et moderat oppgjør og et supergodt oppgjør, sier han.

Frykter boligkrakk

Inne på Amfi kjøpesenter står daglig leder ved Sunkost, Glenn Einvik, klar til å dra ned gitteret til butikken. Klokka er snart åtte på kvelden og han skal kaste seg over dagens kassaoppgjør.

– På kort sikt ville et godt lønnsoppgjør betydd høyere omsetning i butikken, men jeg er bekymret for de lange linjene, sier han.

Glenn Einvik er urolig for samfunnsøkonomien i Norge.

Glenn Einvik er urolig for samfunnsøkonomien i Norge.

Foto: Hanne Larsen / NRK

Einvik deler analysen til banksjefen om at økt kjøpekraft vil ende opp i en negativ spiral.

– I verste fall så får vi en kraftig inflasjon, som fører til at renta går opp og vi får et boligkrakk. Deretter blir det en kraftig nedgangstid, før renta igjen går ned om en fem års tid, sier han.

Han synes det er synd at årets lønnsoppgjør endte med brudd.

– Jeg mener arbeidstakerorganisasjonene burde akseptert det tilbudet de fikk, som lå litt over 5 prosent, sier han.

Banksjef i DNB i Alta, Bjørn Helge Andreassen, frykter at et godt lønnsoppgjør vil gi kortvarig glede.

Banksjef i DNB i Alta, Bjørn Helge Andreassen, frykter at et godt lønnsoppgjør vil gi kortvarig glede.

Foto: Hanne Larsen / NRK

Sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad, mener det er en avsporing å legge ansvaret på renteøkninga over på arbeidstakerne og lønnsoppgjøret.

Han sier at lønnsoppgjørets og streiken dreier seg om fordelingen av lønnspotten.

– Det har Norges Bank ingenting med å blande seg i. Hvis de er så bekymret burde de heller se på egne lønninger og bonuser, som har vært skyhøyt over vanlige lønnsmottakeres, sier Bjørnstad.

Bjørnstad sier at inflasjonen i norsk økonomi kommer utenfra og ikke har noe med lønnsoppgjøret å gjøre.

– Eksportprisen danner grunnlag for lønnsveksten det er rett, men det er penger som allerede er kommet inn i Norge grunnet høye overskudd i eksportindustrien vår. De pengene må fordeles og det skal arbeidstakerne våre ta del i, sier han.

Roger Bjørnstad, sjeføkonom LO

Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO, mener det er Norges Bank som må ta ansvar for å holde renta nede.

Foto: LO

Kø av folk som er bekymret

Dersom det blir et godt oppgjør er det veldig viktig at folk tar en fot i bakken og tenker gjennom hva de bruker pengene på, mener banksjef Andreassen.

Han er nemlig ikke helt trygg på at alle skjønner alvoret.

– I år er det kommet ganske mange advarsler, men likevel sier Ola nordmann at i år skal vi også bruke mye penger på ferie. Fordi vi fortjener det.

I Alta er gjeldsgraden høyere enn landsgjennomsnittet. Allerede har banksjefen hatt kø utenfor kontoret av folk som er redde for at økonomien skal rakne.

– Vi merker stor pågang fra folk som er bekymret og ønsker råd om hvordan de skal betjene gjelda, sier Andreassen.

Bjørnstad i LO mener nordmenn flest har et edruelig pengeforbruk.

– Jeg kjenner meg ikke igjen i noe luksusforbruk blant folk flest. Her har folk måttet spinke og spare, og gå etter billigvarene i butikkene fordi folk har fått dårlig råd, sier han.

Tror folk har lært

Elisabeth Hindbjørgmo lever ikke noe luksusliv, men vedgår at ting som frisørbesøk og reiser har gått ned etter at renta har steget og alt har blitt dyrere.

Hun tror ikke folk vil gå bananas med kredittkortet, dersom de får en lønnsøkning som monner.

– Nei, jeg tror folk har lært. Det som har skjedd har vært til skrekk og advarsel. Personlig vil jeg heller bygge meg opp en buffer, enn å bruke penger på en sydentur, sier hun.

Tall fra gjeldsregisteret viser at ikke alle tenker som Hindbjørgmo. I mars økte den samlede usikrede forbruksgjelden med hele 2,1 milliarder.

Ifølge daglig leder i Gjeldsregisteret AS, Egil Årrestad, er det økning i kredittkortgjelden som er hovedårsak til veksten.

Banksjef i Alta ber folk som har problemer om å ta kontakt med banken sin så tidlig som mulig.

– Og gå hjem og følg rådene dere får, sier han.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark