– Stemningen er faktisk veldig bra. Folk er glade for muligheten til å utforske Svalbard, dra på hundesledetur og sånne ting, sier Lise Grønskar fra Oslo.
Sammen med de 55 andre deltakerne i Nordpolen maraton er hun for øyeblikket på vent på Svalbard. Egentlig skulle de løpe maraton på polisen på lørdag, men rullebanen på den russiske flybasen Barneo er for tiden ødelagt. Isen har sprukket opp, så det er umulig å lande der.
– Vi skal ha et nytt informasjonsmøte på søndag, så kanskje vi får vite litt mer om hva som skjer da.
Helt spesiell maraton
Nordpolen maraton er en full maratondistanse, 42,195 kilometer, men er den eneste sertifiserte maratonen i verden som går «på vann», altså på isen over Polhavet. Tidligere i uka var temperaturene rundt Nordpolen på rundt 40 minusgrader. Startavgiften er på 13 800 euro, eller 130 000 kroner.
– Jeg har ikke forberedt meg spesielt annerledes enn før tidligere maraton. Heldigvis hadde vi en kald vinter, så jeg fikk løpt en del i kulden, forteller Grønskar.
– Er det forsvarlig å løpe så langt under så ekstreme forhold?
– Arrangørene er veldig tydelige på at vi ikke får løpe dersom det ikke er forsvarlig. Vi skal løpe runder på cirka fem kilometer, og får muligheten til å gå inn i et telt på hver runde for å varme oss, skifte og få i oss næring.
Jernvilje
Lise Grønskar startet å løpe i 2013. Da deltok hun i sitt første milløp, sin første halvmaraton og sin første maraton med bare uker mellom hvert løp.
– Det handler mye om vilje. Min første maraton var ikke det lureste jeg har gjort, da hadde jeg absolutt ikke et godt nok treningsgrunnlag, forteller hun.
Siden da har hun løpt mye. Så langt har hun løpt 13 maraton i sitt liv. I fjor løp hun maraton i Peru, USA, India, Australia, Algerie, Frankrike og i Antarktis, og ble dermed en del av en eksklusiv klubb av løpere som har løpt maraton på alle de syv kontinentene. Ved å fullføre Nordpolen maraton, havner Grønskar i Grand Slam-klubben, for løpere som har gjennomført maraton på alle kontinenter og løpt på Nordpolen. Hittil er 73 løpere en del av klubben.
– Akkurat det er ikke så viktig, men etter maratonen i Antarktis, var det litt sånn «hva skal jeg gjøre nå?». Da foreslo en kjenning som foreslo at jeg kunne løpe Nordpolen maraton, forteller Grønskar.
– Hva er målet for løpet?
– Vi er 22 kvinner, så jeg håper å fullføre blant topp 20.